Utgivelsen: 
Case 39 (2009)
Snikende uhygge satt i realistiske rammer
Litt overraskende å se Renée Zellweger i en nokså strømlinjeformet grøsser. Så blir hun da også overskygget av unge Jodelle Ferland som gjør en kjemperolle.
Se filmklipp
Barnevernarbeideren Emily (Zellweger) redder den unge jenta Lillith (Ferland) fra å bli drept av sine tilsynelatende svært forstyrrede foreldre. Hun tar jenten hjem til seg for å opptre som fostermor inntil et permanent hjem kan bli funnet. Lillith er søt og sjarmerende, inntil hun kjeder seg, eller noen utfordrer henne på et eller annet vis. Da begynner mennesker å dø rundt henne. På mystisk vis.
Det er mulig jeg har røpet for mye nå, men filmen er nokså forutsigbar. Man klarer å gjette seg frem til det meste her, likevel fungerer den godt som grøsser. Den har noen billige, men skremmende sjokkeffekter underveis, og skuespillerne er gode over hele linja. Kanskje spesielt Jodelle Ferland som var tolv år under innspillingen. Hun har en evne til å se sjarmerende og demonisk ut samtidig. Hun er for øvrig ingen nykommer i filmbransjen. Hun har holdt på siden hun var fem, og har vært nominert til en drøss med priser, og til om med vunnet en av dem. Imponerende jente som kommer til å nå langt.
Regissøren Christian Alvart har senere laget den ikke fullt så imponerende sci-fi grøsseren Pandorum, der han stjal hver eneste scene og replikk fra andre filmer. I Case 39 virker det som om han føler seg mer hjemme, for selv om filmen er en nokså rett frem grøsser så står den relativt godt på egne ben, og kommer ikke til å gå i glemmeboken med det aller første. Helt grei grøsser som kommer til å tilfredsstille de fleste som liker genren.
Bilde
Filmen presenteres i 2.35:1 og i full HD, og bildet er bra uten å imponere. Sortnivå er greit nok og det er godt med detaljer i bildet, men Case 39 er ikke en film du putter i spilleren for å vise frem Blurayformatet.
Lyden
5.1 DTS HD med massevis av effekter i alle kanaler. Filmen benytter seg noen ganger av billige sjokkeffekter for å få oss til å hoppe i sofaen, og dette blir forsterket av en god tyngde og dybde i lyden. I de mer skrekkelige scenene er det mye aktivitet i bakkanalene, og i de rolige scenene kommer dialogen meget tydelig og godt frem.
Ekstra
En overfladisk og kort bakomfilm som egentlig ikke sier noen ting er inkludert. Den kunne f. eks. fortalt oss litt om hvorfor filmen ikke kom ut før over tre år etter innspillingen. Jeg har ikke orket å saumfare nettet for å finne ut noe om dette - en bakomfilm burde tatt det opp.
Videre er det noen flere småfilmer om konkrete scener i filmen. Dette blir for de spesielt interesserte. Til slutt et knippe slettede scener som utgjør den beste delen av ekstrapakken. Til sammen en halv time og med mye bra slettet materiale, og ikke minst en alternativ slutt som i hvert fall falt mer i smak hos meg enn den originale slutten.