Rising Sun (1993)
'Always bow when you're bowed to.'
Vi har en viss skepsis til Wesley Snipes. Vi liker Sean Connery. Vi har ikke noe spesielt forhold til japanere. Rising Sun er en blanding av disse ingrediensene, og ble en positiv overraskelse.
Et mord blir oppdaget i LA-kontorene til et stort japansk konsern midt under en galla, og polititets kontaktoffiser for utenlandske saker, Web Smith (Wesley Snipes) blir kontaktet for å passe på at kontakten mellom japanere og amerikanere håndteres riktig. Med seg på laget får han ufrivillig en overraskende partner; John Connor (Sean Connery) - en person med dyp innsikt i japansk forretningskultur. Det skal vise seg å bli meget nyttig for den yngre etterforskeren.
Web kommer raskt på dypt vann når japanerne er lite samarbeidsvillige, og bevis forsvinner fra åstedet. Ingen ønsker at saken skal ødelegge for en viktig forretningsavtale mellom det japanske konsernet og en amerikansk IT-bedrift, og de som sitter med makten har åpenbart full kontroll over hva Smith og Connor gjør, og hva som vil bli deres neste trekk. Det må en god del kløkt til for å skille sant fra usant.
Vi har sans for filmer med litt intelligent plot, og det flotte med "Rising Sun" er at historien har mange lag under hverandre. Ikke før har de to etterforskerne brutt gjennom en hindring, før de står ovenfor en ny, og historien tar en ny retning. Hele tiden slåss de mot en usynlig og opplagt velinformert fiende, og det er alltid vanskelig å vite hvem som spiller på lag - og hvorfor. Det er vanskelig for noen med vestlig tankesett å forstå hvor langt den japanske lojaliteten strekker seg, og både seerne og Smith ligger hele tiden minst ett skritt etter.
Hele fortellingen er pakket inn i en spesiell atmosfære, et slags mini-Tokyo midt i Los Angeles, der japanske regler gjelder i et vestlig samfunn. Pent. Vel, faktisk er man LITT skeptisk de første fem-ti minuttene, men etter at mordet har skjedd er man revet med i historien. Connery er selvsagt en svært viktig brikke i spillet, og løfter filmen til nye høyder.
Samspillet mellom de to hovedpersonene fungerer også helt utmerket. Connery er sjelden dårlig, og hans rolige og sindige "jeg vet hva jeg driver med"-stil er rett og slett stilig. Snipes venter vi litt mindre av, men her gjør han virkelig en solid rolle. Han spiller bra, uttrykker følelser overbevisende - litt av Connery-effekten har smittet over, tror vi. Absolutt blant hans beste opptredner. Harvey Keitel spiller en litt udefinerbar drittsekk av en purk med lite sympati for den japanske måten å drive business; og han gjør det som vanlig meget bra.
En del bra damer også, forresten. ;-)
Det er Fox som står bak utgivelsen, og selv om de er kjent for å være litt knipne med sine DVD-utgivelser, hadde vi kanskje håpet å få litt mer ekstrastoff enn en trailer. Men den gang ei. Det hadde vært rom for noe bonus her - det mest passende antakelig et kommentarspor. Bildekvaliteten er også litegrann tvilsom til tider. Man legger best merke til det i begynnelsen og i noen mørke partier underveis, der det største problemet er et kornete og dårlig oppløst bilde med mye "liv" i bakgrunnene, og også tendenser til såkalt "image breakup" (flytende ansikter). Dog er det på langt nær så ille at det ødelegger filmopplevelsen, heldigvis. Bildet er forresten i 16:9-optimalisert fullskjermformat (1.85:1). Lydsporet i Dolby Digital 5.1 er det lite å utsette på, men det er bortimot umerkelig bruk av de bakre kanalene. Vi lar ikke en litt slapp DVD-plate trekke ned karakteren i dette tilfellet.
Man blir rett og slett sugd inn i historien og atmosfæren i "Rising Sun", og det er en effekt vi setter pris på. Selv med en spilletid på over to timer blir filmen aldri langdryg, og selv slutten er en litt elegant sak som lar deg filosofere litt. Etter to timer får selv undertegnede lyst på sushi, for å si det sånn...