The Greatest (1977)
Nok en knockout fra Ali, denne gang på seg selv
Denne filmen handler om den mest suksessrike delen av livet til Muhammad Ali, på den tiden han var i stand til å vinne over de fleste i bokseringen. Vi møter først Ali i de sene tenårene spilt av Chip McAllister. Muhammad skaffer seg manager og kontrakter med hjelp av sin far. Etter som årene går, blir Ali spilt av seg selv.
Det hele ser ut til å gå rett vei. Vi skjønner fort at selvtilliten og egoet til fyren er noe utenom det vanlige, og dette vises blant annet når han sjekker opp jenter. Han ter seg på en måte som er frittalende og provoserende, og er med andre ord en ganske typisk bokser. Utspillene han kommer med går motstanderne hans på nervene, men samler da også folk til kampene. Så snart han blir bedre, starter den virkelige kampen; kampen om pengene. Han vil ha mer enn hva sponsorene hans vil stille med. I tillegg er han i konstante rettssaker for militærnekting, en sak som til slutt havner i USAs høyesterett. Vi får også se at han konverterer til islam. Den nye religionen hans blir meget viktig for hvordan han lever livet sitt videre.
Handlingen i filmen er uvanlig kjedelig. Den er blant annet helt blottet for spenning. Du sitter og ser på hva som skjer med Ali, uten at filmen greier å engasjere deg ordentlig. Dette hadde vært greit nok om dette var en dokumentar. Det er det imidlertid ikke. Dette prøver å være underholdende, men er det aldri. Noe av det som fungerer dårligst i filmen er scenene der religion er tema. Disse er begredelig kjedelige. Selve boksekampene i filmen er tatt fra ekte tv-opptak, og fungerer greit, selv om den første kampen er i svart/hvitt. Filmen blir nok noe bedre for fans av Muhammad Ali som høyst sannsynlig vil kjenne igjen ting fra livet hans.
Filmen skal dog ha et lite pluss for et par artige scener. De morsomme situasjonene oppstår på grunn av Muhammads ganske ekstreme personlighet. Han får også lirt av seg replikken "I told you I was the greatest, not the smartest", noe som sikkert stemmer i og med at filmen var basert på hans egen bok "The greatest: My own story".
I den første delen av filmen gjør Chip McAllister en grei nok innsats som den unge Muhammad. Det jeg reagerer litt på er at denne gutten har en utrolig lys stemme i forhold til Muhammads senere i filmen. Det blir litt rart å venne seg til den atskillige mørkere stemmen til Muhammad når han entrer scenen etter ca. 20 minutter.
Det å spille seg selv i en film der du attpå til har hovedrollen er veldig uvanlig. Muhammad spiller greit nok, men det blir noe litt falskt over det. Man forventer jo at filmen blir veldig subjektiv av det. I birollene er det en del ræva skuespill. En hel del skuespillere er bare med i et par scener. Det er egentlig bare Muhammad Ali vi kommer ordentlig innpå. De andre skuespillerne virker som fyllmasse helt uten substans. Et lite unntak er kanskje han som spiller rollen som Muhammads trener.
Bildet på filmen er langt under gjennomsnittlig. I starten er det direkte dårlig, men det tar seg litt opp etter hvert. Denne filmen byr uansett ikke på så mange estetiske bilder, så det går liksom ikke særlig på bekostning av noe. Lyden er helt OK, men man kunne kanskje ønsket seg litt mer kraft i noen av lydeffektene.
Av ekstramateriale får man kun trailerne til The Greatest og On The Waterfront.
Er du fan av boksing tror jeg likevel du kommer til å synes at denne filmen er omtrent like interessant som Carl I. Hagens skosåle. Du må nok være en innbitt fan av Muhammad Ali for muligens å få noe ut av dette makkverket. Det er langt ifra mye å glede seg over i filmen, men som nevnt tidligere så har den faktisk et par artige scener. Dette gir filmen 2 på karakterskalaen som derfor slipper unna den store ydmykelsen med et nødskrik.