Utgivelsen: 
Dream House (2011)
Nesten
Thriller som en stund vakler på grensen til å være en fremragende thriller, men ramler ned på det i beste fall helt ordinære.
Will Atenton (Daniel Craig) slutter i høystatusjobben sin, tar imot en stor sluttpakke og trekker seg tilbake til drømmehuset sammen med sin vakre kone og deres to kjekke jentunger. Men huset har en dyster forhistorie med mord og elendighet, og når Will forsøker å finne ut av tingene, blir alt verre og verre i et fryktelig tempo.
Daniel Craig er James Bond, og han har således mulighet til å være kresen på andre roller. Jeg synes han har klart seg bra; det er tydelig at han krever manus som morer ham og gir ham mulighet til andre karaktertyper enn den kjølige agenten. Regissøren Jim Sheridan er på kanten av det eksentriske, med filmer som spenner fra prisvinnende My Left Foot og In the Name of the Father til rapperen 50 Cent sin biografi-fantasi Get Rich or Die Trying. Det er faktisk fullt mulig å se hvorfor han ble trukket til denne historien også, For det er definitivt noen fine vrier i manuset til David Loucka.
Filmen ble visstnok et helvete, ikke minst for regissøren som kranglet med produksjonsselskapet og manusforfatteren og endte med å lage noe helt annet enn han startet med. Vi får ta dette som en forståelig ansvarsfraskrivelse, for filmen er en dårlig fremføring av helt ålreite idéer, og mange gode tilløp males i stykker av mas og overtydelighet. Det er som om Sheridan tror at vi er idioter, han bruker en evighet på hver eneste lille påfunn som om han er redd for at vi ikke skal skjønne hva som skjer. Filmens bærende twist, den som antakeligvis fikk solgt historien til å begynne med og som tiltrakk seg Daniel Craig, avsløres halvveis inn. Jeg innrømmer at jeg følte en viss tilfredshet på dette tidspunktet og jeg var spent på hvordan dette skulle toppes. Dessverre var det alt kruttet som fantes, tatt ut alt for tidlig. Resten av filmen ble en ørkenvandring gjennom klisjéer og opplagtheter.
Daniel Craig kommer ganske bra fra filmen. Bak den tøffe agentfasaden skjuler det seg en aktør med betydelige ambisjoner. Det skal innrømmes at han sliter litt i denne filmen, men det er helt tydelig at han vil mer enn bare å tjene penger på yrket. Craig har lyst til å være en bona fide skuespiller, og jeg applauderer hans jakt på festlige filmfortellinger. At han leder oss ned noen blindgater får vi akseptere. Regissøren Jim Sheridan virker noe oppskrytt på meg, en mann som ikke innser sine begrensninger.
Teknisk
Bildet er ikke perfekt, her er noen rare hudfarger og en del kantforsterking. Men det er utvilsomt HD og får godkjent av meg. Lyden er god, kreativt mikset med mye aktivitet i bakhøyttalerne, som seg hør og bør for en grøsser med sans for det opplagte. Det er ikke noe ekstrastoff her og det er like greit.