Tid for forsoning (2007)
Ikke gøy på landet her, nei.
Bergen Internasjonale Filmfestival
Familie kan være noe dritt, og regissør Cai Shangjun sin spillefilmdebut viser nettopp dette. Far i huset har vært borte fra familien i fem år. Han vender hjem, bare for å finne ut at hans kone er død og hans eneste sønn har erklært ham død. Sønnen vil overhodet ikke ha noe med han å gjøre, men blir likevel med faren når de skal tjene penger som omreisende bønder. En aner at her kan det være forsoning på gang.
Handlingen snegler seg fram i skilpaddetempo, og når det endelig blir litt framdrift å spore synes regissøren at en kan stoppe opp for å vise noen bønder som pisser i åkeren. Selv om filmens åpning gir deg håp om at her kan det kanskje bli litt selvironi og humor, er produktet blitt en statisk, überseriøs film som fort går i glemmeboken.
Hvis en skal trekke fram noe positivt, er det kamerabruken og musikken. Kameraet boltrer seg i duvende, knallgule kornåkre og røde skurtreskere, og den minimalistiske musikken ligger som et statisk bakteppe til bildene.