Exit Wounds (2001)
Action i velkjent b-stil
Exit Wounds byr på en type action vi har sett gjentatt i utallige kassasuksesser i mangfoldige år: den typen som fullstendig mangler rot i virkeligheten.
Orin Boyd (Steven Seagal) er tilfeldigvis i nærheten når en militant gruppe prøver å ta livet av USAs visepresident. Selv om halve Secret Service blir utryddet, presterer Boyd å kverke alle angriperne og redde visepresidenten. Alt dette uten å miste så mye som en dråpe blod.
Uansett, takken for at han har reddet livet til visepresidenten er refs og omplassering til Detroits verste politidistrikt. Her møter vi en usedvanlig endimensjonal samling pappfigurer av noen korrupte politifolk. Det tar cirka ti sekunder før vi skjønner hvem som er good-guy og hvem som er bad-guy.
Boyd er en ensom ulv med store disiplinærproblemer - akkurat som vi har sett i drøssevis av dårlige actionfilmer tidligere. Etter noen timer i den nye jobben snubler han over det som viser seg å være en gedigen narkohandel...
Dette er en film hvor det går med usannsynlig mange biler i forbindelse med diverse actionscener. For det er ikke måte på hvor festlig regissør Andrzej Bartkowiak synes det er å sprenge, eller krasje biler til vrak.
Selve actionscenene er dyktig laget, og mange av kampscenene er såpass proft koreografert at det hele nærmest minner om dans. Det som gjør dette til en typisk b-film er det faktum at filmens actionscener så til de grader mangler rot i virkeligheten. Vår Store Helt blir for eksempel aldri synlig skadd, til tross av at han gjentatte ganger blir grisebanket nok til å ta livet av en hest. Men det teiteste av alt er at han er i besittelse av magiske pistoler som aldri går tomme for ammunisjon - som er det mest klassiske kjennetegnet på actionfilmer med b-stempel.
Ja, og så må vi nevne heltens utrolige evne til å unngå å bli truffet av kuler som deiser rett mot ham. Det som ofte redder ham er noe så skjørt som bildører eller gipsplater!
Exit Wounds er en og en halv times fjærlett actionunderholdning - og den prøver heller aldri å være noe annet. Dessverre har man valgt å stappe inn en drøss talentløse skuespillere, og sammen med et tynt manus blir det ikke så mye mer igjen å glede seg over enn de nevnte actionscenene.
De tekniske sidene ved denne utgivelsen er så absolutt bra. Bildet er brukbart, mens lydsporet er meget bra: Eksplosjoner, kulehvin, dialog og musikk kommer klart og tydelig fram. Veldig bra.
Det er Warner som står bak denne palten, og da blir det som vanlig litt bonusmateriale. Her er det snakk om en dokumentar om filmen, noen opptak fra filminnspillingen og en musikkvideo med DMX, som også har en av de viktigste rollene i filmen.
Men for Guds skyld: Du finner drøssevis av actionfilmer som gir deg langt mer enn det du får ut av denne filmen.