Utgivelsen: 
Candy (2006)
Sitter ikke alltid som et skudd
Ledger tyr til uante timer med narkotisk stimulans i Candy. Vår anmelder får en overdose med kjedsomhet.
I en australsk by møter vi Candy (Abbie Cornish) og Dan (Heath Ledger). Disse to har funnet hverandre på godt og vondt, og sammen lever de et bohemaktig liv hvor deres kunstnerambisjoner stadig blir skjøvet til side til fordel for uante timer med narkotisk stimulans. For å få råd til stoffet sitt må de ty til ekstreme løsninger, og svindel og prostitusjon blir et helt naturlig utfall i kampen for å overleve. Deres fremste visjon er å hoppe av denne berusende reisen og etablere seg som skikkelige samfunnsborgere, men er egentlig deres hengivenhet til hverandre så stor at de vil klare denne enorme utfordringen?
Regissør Neil Armfield har laget et realistisk drama om tilværelsen for mennesker som ikke har fått anledning til å bygge landet. Dette er en generasjon som åpenbart høster livets frukter fra forfedrenes hager, og i mangel på nyttige gjøremål ender dagene med sprøyteinjeksjoner i underarmen til fordel for mer humane gjøremål. Filmen er realistisk nok, men ikke særlig interessant hele veien.
Det første ankepunktet for Candy er at den starter som en overdose av kjedsomhet. Det går nærmere en time før dramaet utfolder seg til å åpne de halvslappe øynene mine. Frem til da har filmen gjennomgående portrettert mennesker uten særlig substans og karisma. Jeg tok meg selv i å tenke på om dette virkelig var en historie å lage film om. Karakterene var platte, handlingen var svært begrenset og det gikk på ingen måter inflasjon i filmatiske høydepunkter. Heldigvis utvikler filmen seg i positiv retning etter hvert, slik at den omsider makter å sette meg inn i fortellingen.
Filmens andre ankepunkt er skuespillerne. Disse er tidvis meget gode, men problemet er at prestasjonene varierer i for stor grad. Ledger og Cornish kan virke fullstendig uinspirerte i det ene øyeblikket for så å levere en særdeles troverdig og spennende tolkning. Dessverre blir de gode prestasjonene overkjørt av de dårlige slik at filmen ofte fremstår som merkelig. Heldigvis er det bikarakterer i filmen som holder et mer jevnt nivå. Spesielt får jeg sansen for Candys far (Tony Martin) og karakteren Schumann som spilles av Tom Budge.
Det siste negative punktet med denne filmen er musikken som med fordel kunne vært langt bedre til å støtte opp under gode scener. Allerede i filmens anslag kjenner jeg en misnøye med musikkvalget. Problemet er at musikken ikke fungerer sammen med filmens stil. Låtvalgene er merkelige, og det er langt mellom toner som virkelig fungerer.
Det er altså mye som ikke stemmer med denne filmen. Dette er egentlig synd, for jeg merker at det ligger et potensial under overflaten. På de tre ankepunktene jeg har diskutert er det i teorien bare små justeringer som skal til for å heve filmens kvalitet. Det narrative kunne trengt en forfriskning, særlig i begynnelsen. Hadde fortellingen vært mer som den er mot slutten hadde mye vært reddet. Skuespillerne viser glimt av storhet i mange øyeblikk. Hadde dette stått seg gjennom hele filmen ville opplevelsen utvilsomt vært annerledes. Angående musikken virker det som om filmskaperne har bommet fullstendig, med unntak av én sekvens. Dette kan i grunn tyde på at det ikke var så mye å hente fra den fronten.
Candy blir dessverre en varierende film uten de helt store lyspunktene. Det finnes dessuten for mange bedre filmer om narkotikamisbruk til at det skal være noen grunn til å se denne. I et drama som dette bør det meste sitte som et skudd, det gjør det sjelden i Candy, og resultatet er at filmen blir kjedelig fremfor å ha en forebyggende effekt. Dette blir en nedtur fremfor en opptur, og regissøren burde kanskje blitt sendt på filmavvenning.
Teknisk
Denne utgivelsen kommer i 16:9 fullskjerm (1.85:1). Bildet er gjennomført bra og formatet er det ingenting å utsette på. Lyden kommer i Dolby Digital 5.1 og Dolby Surround 2.0. Dette er ikke filmen til å sette jord i bevegelse ved hjelp av lydeffekter, men alt i alt er det en brukbar lyd å finne.
Av ekstramateriale er det kun vedlagt et lite utvalg trailere. Til gjengjeld er det et par av disse som vekker stor oppmerksomhet hos meg.