Utgivelsen: 
A Prairie Home Companion (2006)
Radio på TV
Med ”A Prairie Home Companion” avsluttet Robert Altman sin regissørkarriere med en særdeles smal film som er basert på et radioshow ved samme navn. Filmen fremstår nesten fullstendig blottet for handling, og selv om Altman presterte å skaffe til veie en rimelig imponerende rolleliste så kan man sette et spørsmålstegn til filmens underholdningsverdi.
Jeg vet ikke helt hva slags sjanger jeg skal sette denne filmen inn i, for selv om live fremført musikk er et essensielt element i denne filmen så er det ingen musikal. Å kalle det en dramafilm vil også bli noe feilaktig siden det til tross for litt hverdagsdramatikk mangler så mye for å fremstå som en dette. På DVD-en står det at det er en komedie, men jeg vet ikke hvor enig jeg er i det heller, for selv om komikk har en rolle i filmen så syns jeg ikke dette fremstår som en sjangerspesifikk, eller fremhevet komedie. På grunn av manglende handling så vil jeg ymte frempå om at dette er en noe slikt som en musikkfilm, eventuelt kanskje en biografisk musikkfilm.
Handlingen tar plass i Minnesota hvor radioshowet ”A Prairie Home Companion” har fått høre at de nye eierne vil legge ned showet. Filmen tar for seg den siste kvelden showet går på luften, og vi får alt i alt være med under innspillingen av showet og se hva som foregår bak scenen. Det er vel stort sett alt. Hverdagslige ting skjer bak scenen, og showet går som vanlig. Det eneste uvanlige er en engel som kommer i form av Virgina Madsen og som trasker rundt på settet for å finne personen hun har kommet for å ta med seg til livet etter døden.
Filmen starter i en typisk film noir-stil, hvor Guy Noir (Kevin Kline) fremstår som filmens forteller, og selv om han forteller i klassisk film noir-stil så syns jeg den mangler noen av de skikkelig gode, tørrvittige kommentarene som kjennetegner sjangerens beste karakterer og filmer. ”A Prairie…” utvikler seg dog til noe helt annet i det vi kommer inn i radioshowets lokaler og der møter alle artistene som deltar i programmet. For oss som ikke har noe som helst kjennskap til programmet fremstår dette temmelig kjedelig og intetsigende, mens det sikkert er veldig underholdene for de som har opplevd det. Personlig kunne jeg ønsket meg mer handling, eller i det minste mer underholdene dialoger, for det går temmelig tregt og trått fremover her. Jeg syns ikke humoren er særlig artig, men det er selvfølgelig en smakssak. Humoren minner meg om 80-tallet, hvor det å snuble over en bardisk skal fremstå morsomt – noe jeg ikke finner særlig lattervekkende. Det jeg kanskje syns var mest komisk i filmen var måten reklamene ble lest opp live under sendingen.
Det som er viktig hvis du skal se denne filmen og få noe ut av det er å la alle tanker om klassisk underholdning fare. Hvis du liker bluegrass (en form for countrymusikk) så kan du sette deg ned og nyte musikken (det er veldig mange musikalske innslag her), eller du kan ta som formål å bare la deg fremstå som en beskuer av hvordan en dag på et radioprogram fremsto i denne typen radio. Som musikkvideo så skjer det ganske mye her, men da blir det kanskje litt i meste laget med all snakking rundt musikken, så litt kjedelig blir det.
Skuespillerne gjør gode rollepresentasjoner, men selv så kan jeg ikke fordra Meryl Streep og måten hun spiller nesten helt likt i film etter film, og hvor utrolig kjedelige og irriterende karakterer hun fremstiller. Selve skuespillerprestasjonen hennes skal jeg dog ikke si noe på. Ellers gjør Woody Harrelson (Dusty), John C. Reilly (Lefty), Garrison Keillor (seg selv) og Tommy Lee Jones (nye eiernes utsending), bl.a., veldig gode prestasjoner, selv om jeg begynner å bli litt lei av å se Lee Jones i den samme slem mann-rollen igjen og igjen.
Filmatisk så er dette en veldig flott og behagelig film, men kameraarbeidet er ikke alltid like bra, samtidig som noen av Altmans valg til tider fremstår svake og meningsløse (hva var vitsen i å gjøre en ustø innzooming som halvveis bommer på arket Lola Johnson (Lindsay Lohan) mister i det hun skal opp og opptre for første gang?).
”A Prairie Home Companion” blir til syvende og sist en film for de som enten har et særegent forhold til eller en spesiell interesse for dette radioshowet. For meg personlig ble det bare en langdryg film med noe god musikk. Karakteren settes derfor ut fra vanlig underholdningsnivå på det jeg vil anta som et vanlig publikum.
Teknisk
På grunn av at filmens handling baserer seg på innspillingen av et radioshow er naturlig nok lyden særdeles viktig her. Jeg vil kanskje gå til det steg og si at lyden er det aller viktigste, og dette har utgiverne tatt hensyn til. DVD-en gir deg muligheten til å velge mellom DD 5.1 og 5.1 DTS. Bildet kommer i 16:9 letterbox og har veldig klar og fin kvalitet.
Det eneste ekstramaterialet her er trailer for denne filmen (så hvorfor ville jeg ønske å sende melding for å få traileren på mobilen, slik som coveret gir meg mulighet til?), samt trailere for fem andre filmer. Ikke akkurat så veldig spennende (og trailerne var temmelig stusselige også), så dette var ikke mye å rope hurra for. En liten historie rundt selve radioshowet måtte det da gå an å inkludere? Dette ville vært en snill gest mot både det betalende publikum og den avdøde Robert Altman.