Utgivelsen: 
Whisper of the Heart (1995)
Mye kjærlighet – lite magi
Selv om ”Whisper of the Heart” er en veldig god animasjonsfilm om ungdomskjærlighet så har Hayao Miyazaki skrevet langt mer fengende historier enn dette.
I 1995 tok animatøren Yoshifumi Kondo (som i 1992 var med på å animere ”Porco Rosso”) steget fra animatørrollen til regissørstolen med filmen ”Mimi wo sumaseba”/”Whisper og the Heart”. En film med manus skrevet av den beryktede Hayao Miyazaki (”Laputa – Himmelslottet”, 1986), adaptert fra Aoi Hîragis tegneserie.
Filmen handler om den unge jenta Shizuku som sliter med studiemotivasjonen. Hun er mer interessert i å lese skjønnlitteratur enn faglitteratur, og en dag legger hun merke til at en gutt ved navn Seiji har lånt og lest alle bøkene hun har lånt. I sine fantasier skaper hun en drømmeprins, og hun forelsker seg i ham uten noen gang å ha sett ham. Skjebnen vil at de skal møtes, for en dag ser hun en katt som tar toget helt alene, og hun veger å følge etter den. Dette førere henne til en liten butikk hvor hun møter den mystiske Baronen, en liten statue av en dresskledd katt (som blir hennes inspirasjonskilde), og butikkens eier er ingen ringere enn hennes drømmekjærestes bestefar. Men er den virkelige Seiji i nærheten av den hun drømmer om?
La meg bare få sagt at det ikke er noe overnaturlig i denne filmen. På det viset ligner den ikke mange av Studio Ghiblis animasjonsfilmene som allerede har kommet på det norske markedet. Coveret på denne utgivelsen kan derfor være noe misvisende, og de overnaturlige hendelsene med snakkende katter og svevende verdenen er kun tatt fra Shizukus drømmeverden som hun forsøker å skrive bok om.
Den virkelige historien her er kjærlighetsdramaet mellom Shizuku og Seiji, for der hvor Shizuku ikke vet hva hun vil i livet har Seiji alle sine planer klare. Han skal til utlandet for å bli fiolinmakerlærling, noe som får den unge jenta til å tvinge frem i seg selv hva hun egentlig vil.
Det som redder denne filmen er det at den er en animasjonsfilm. Hadde dette vært en spillefilm ville jeg ha forkastet den umiddelbart, men som animasjonsfilm fungerer den godt, til tross for at tematikken er veldig smal og krever seere som liker nettopp romantiske filmer.
Personlig syns jeg filmen var kjedelig, men det er like fullt en fin fortelling lagt inn i en særdeles godt animert verden som både barn og voksne kan ha stor glede av. Jeg drister meg allikevel til å påpeke at denne filmen nok vil appellere mer til jenter enn gutter.
Litt artig var det dog med hintene til ”Porco Rosso” i det mystiske gulvuret i den lille foretningen og til ”Laputa – Himmelslottet” i Shizukus fortelling.
Teknisk
Animasjonene er av veldig god kvalitet, med sterke og fine farger. Dette gjengir denne utgivelsen godt. Bildeformatet er widescreen 1.78:1.
Litt skuffende er det at det japanske lydsporet kun kommer i 2.0 stereo når det norske og finske kommer i 5.1 surround, men lyden er allikevel grei nok også på det japanske sporet. Som trøst får du bare tvinge stereosporet ut gjennom alle høyttalerne dine (noe som gir mye lyd, men naturligvis ingen surround-effekt).
Det er positivt med norsk tale for den yngre garde, men jeg vil (som alltid) anbefale det originale lydsporet/språket siden det er langt mer profesjonelt gjennomført.
Det er flust av trailere/teasere/promofilmer på ekstramaterialet, men å påstå at noe av det er interessant ville være en drøy overdrivelse. Man kan lett bli lurt til å tro at kortfilmen ”Baronens historie” kan være interessant, men det minner mer om en syretripp. Musikk og svevende verdener er alt den presenterer, og det er fullstendig meningsløst. Ingen historie, ingen logikk, og rett og slett utrolig døvt. Jeg får nesten lyst til å trekke i karakter for grusomt kjedelig ekstramateriale.