Rive-Rolf (2012)

Fjorårets klart beste animasjonsfilm

Makter å tilføre noe nytt inn i en genre som har gått på tomgang i de siste årene.

Av Tor Martin ÅrsethFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook04.06.13

Fotogalleri

Rive-Rolf er en av karakterene i dataspillet Fix-It Felix, Jr. og han er lei av å være skurken, noe han har vært i 30 år. De andre karakterene ser på ham som en uønsket person også utenfor selve spillsituasjonen og han får derfor ikke være sammen med dem og er forvist til hjemmet sitt som er en søppelfylling. Men en dag får Rive-Rolf nok og bestemmer seg for at han skal skaffe seg heder og ære på egenhånd slik at de andre kan akseptere ham og inkludere ham i deres sosiale omgangskrets.

Estetikken og retrofølelsen legger grunnlaget for handlingen og nødvendigvis er spillreferansene svært viktig for opplevelsen av verden som fremstilles. Jeg er ikke av de største spillfantastene selv, men følelsen av 80- og 90-tallet blir både nostalgisk og hyggelig. Spillreferansene kunne fort ha skjøvet bort en del av publikum som ikke har en spesiell interesse for dette, men selve historien er så sterk at det ikke spiller noen rolle og snarere tilfører friske elementer inn i en til tider fastkjørt animasjonsgenre. Animasjonen er aldeles nydelig og uttrykket varierer mye, det er mange verdener med ulik animasjon, noe som gjør at det føles organisk og livlig. Blandingen mellom de ulike spillgenrenes estetiske uttrykk er utrolig fin, og spesielt Sugar Rush-verdenen er flott med nydelige farger og kulisser.

Selve historien er ganske konvensjonelt bygd opp og handlingen og karakterene etableres utrolig raskt og er et skoleeksempel for hvor viktig en films anslag kan (og bør?) være. Det som er «nytt» er at protagonisten er helten. Akkurat dette har jo blitt vanlig i mange tv-serier, men i animasjonsfilm og spesielt i Disney sine, er ikke det vanlig. Rive-Rolf er skurken, men blir raskt den vi heier på. Når han så legger ut på en ferd mot å oppnå sosial aksept støter han nødvendigvis på mange utfordringer og problemer, og det skapes mange forviklinger og komplikasjoner som gjør at handlingen blir veldig spennende. Tradisjonen tro er også mellommenneskelige relasjoner et sentralt tema, verdier og samhold er sentralt for alle karakterene. Rive-Rolf er ganske forutsigbar og kunne raskt lidd under det faktum at man vet at det kommer en happy ending, heldigvis er karakterene, verdenene og estetikken interessant nok til at man lar seg rive med. Når de positive elementene i historien er krydret med et svært livlig soundtrack, underfundig humor og mange referanser til et voksent publikum gjør det ingenting at man tidlig skjønner at ting løser seg til slutt. Historien er på tross av formen relativt kompleks og sidesprangene er minst like interessante som den store, røde tråden.

I det hele tatt føles Rive-Rolf forfriskende og jovial. Spenningen ivaretas selv om den litt triste tematikken om samhold og utestengelse fra sosiale sammenhenger er bakteppet for handlingen. Man får faktisk sagt noe fornuftig samtidig som man evner å underholde, og det er en av de store styrkene i Rive-Rolf. Resultatet er en av de senere års beste feelgoodfilmer som passer for både barn og voksne.

Teknisk
Animasjonen er aldeles nydelig og bildet står heldigvis i stil, det er krystallklart. Lyden er også helt utsøkt, full av liv og dynamikk. En av fordelene med utgivelsene fra Disney er at det nesten bestandig følger med masse bonusmateriale av høy kvalitet. På denne utgivelsen er det ikke noen overflod, men kvaliteten er utsøkt. Kortfilmen Papirfly, som også vant en Oscarpris, er noe av det beste av animerte kortfilmer jeg har sett og man kunne nesten forsvart et kjøp ev denne utgivelsen på grunn av den alene. Resten av bonusen er en flott dokumentar om arbeidet bak Rive-Rolf-produksjonen, slettede scener, kommentarspor og litt annet småsnacks.