Predator (1987)

Schwarzenegger i god, gammel form

Karakter:

Schwarzeneggers løpe-rundt-med-tunge-maskingevær-periode er over. Det begynte med Terminator, og fortsatte med Commando, Predator osv. Dette er en ganske påkostet film, som ble Oscar-nominert for de visuelle effektene (som var banebrytende på den tiden filmen ble lansert). Filmen kan kjøpes for seg selv eller som en del av Schwarzenegger-pakken, som tilsammen inneholder 4 filmer.

Major Dutch Schaeffer (Arnold Schwarzenegger) får i oppdrag av CIA å redde to gisler som blir holdt til fange av en geriljaenhet i et sør-amerikansk grenseland. Et helikopter krasjlandet på feil side av grensen, og majorens team får følge av Dillon (Carl Weathers), som skal overta kommandoen så snart de har kommet til målet og har fått situasjonen under kontroll. Når de finner helikopteret viser det seg at det ble skutt ned. Like ved finner de seks flådde Green Berets, uten at noen skjønner hvordan de havnet der eller hvordan dette kan ha skjedd. De fortsetter imidlertid med oppdraget, og følger geriljaens spor fra helikopteret. Når de kommer fram til geriljaleiren og får sikret området, finner de begge gislene døde. Dutch skjønner samtidig at den egentlige hensikten til CIA var å stoppe en stor forflytning av russiske våpen fra dette stedet. Dutch liker svært dårlig å bli lurt på denne måten, men får straks andre ting å tenke på. De er nemlig nødt til å komme seg tilbake på et vis, men de kan ikke benytte samme vei som de kom fra på grunn av annen gerilja-aktivitet i området. De blir nødt til å ta en mye vanskeligere rute tilbake, og på turen får de store problemer. En usynlig fiende begynner å gjøre av med medlemmene i majorens team, en etter en, og etter hvert som det blir færre igjen begynner resten å skjønne at de kjemper en kamp mot en uovervinnelig motstander.

Det er jo ikke så forferdelig mye å skrive om skuespillet til Schwarzenegger. Det han kan best er å underholde i form av å skyte slemminger og vise muskler, ikke å føre dype og meningsfylte dialoger (det sistnevnte har nok bare ytterst få bevitnet :-)). Men vi klager overhodet ikke på karakteren hans. Alle elsker å se "Arnie" in action, og vi ville ikke ha foretrukket noen andre istedenfor. Når det står Arnold på rollelista betyr det action i toppklasse, dyre spesialeffekter og jalla fra begynnelse til slutt. Det er disse tingene som trekker publikum til filmene hans - ikke noe annet. Men Arnold er ikke den eneste muskelbunten på rollelista. Carl Weathers, Jesse Ventura og Bill Duke er også med på moroa.

Bildet er i 4:3 letterbox (1.85:1), og uten anamorf optimalisering vil oppløsningen automatisk tape seg noe. Det er også litt grums og rusk i bildet, men til letterbox å være holder det akkurat mål. Lyden er i Dolby Digital 5.1, og surroundlyden kommer godt med i de scenene hvor det er mye skyting. - Det er bare så vidt man ikke dukker når rikosjettene fyker mellom bakhøytalerne. Ellers har lyden meget god dybde og fylde, og har en godt definert diskant. Hvis man tar en titt bakpå coveret ser man et bilde av en DVD-meny som har "Cast/Director Mini Bio" blant valgene. Dette valget finnes dog ikke på den menyen VI får opp, som ikke engang har samme utforming som den avbildede... I stedet for biografiene vi ble lovet finner vi forfilmen, og det er for så vidt en grei byttehandel, men det er allikevel irriterende å finne slike uoverensstemmelser. Teknisk sett en litt svak utgivelse, spesielt på grunn av bildet, så vi må nok trekke en karakter for disse skavankene.

Predator var faktisk blant de beste actionfilmene på 80-tallet, sammen med Terminator og Rambo. Det ble til og med laget et dataspill etter filmen. Den samme æren ble også skjenket Commando, Total Recall og The Running Man - de tre andre filmene i Schwarzenegger-pakken. Predator har forresten usedvanlig god filmmusikk, takket være Alan Silvestri, som også sørget for akkompagnementet til blant annet "Back To The Future"-filmene. Og vi må til slutt ikke glemme å informere om at filmen faktisk er meget spennende.

blog comments powered by Disqus

 


Nyeste anmeldelser på groove.no:

Cover: Nick Moss - Privileged (2010)

Nick Moss - Privileged

Nick Moss fornyer seg selv som bluesrocker, til glede for enkelte, til sorg for meg.

Rusko - O.M.G.!

En sjanger som trenger litt kvalitative motpoler etter å ha funnet veien til godterireklamen på norske TV skjermer.

Attentat - Attentat Är Best

Attentat har alltid levert varene, og du verden det er godt å høre disse låtene på nytt.