Utgivelsen: 
South Park: The Complete Fourth Season (2000)
The Complete Fourth Season
Rått, respektløst, voldelig, avskyelig og fremfor alt veldig morsomt. Trey Parker og Matt Stone synes helst spurver skal skytes med kanon, men til gjengjeld er de uhyre treffsikre.
Hvis du har et illustrert leksikon og slår opp ordet ”subtil”, så vil du ikke finne noe bilde av South Park-skaperne der. Denne serien oppleves like subtilt som – får å låne fra en helt annen komedie – hornet til et nesehorn opp i baken. Det sies ikke rett ut noen steder i kommentarene, likevel er det veldig tydelig at Comedy Central har gitt de to rabbagastene bortimot frie hender etter tre sesonger med økende seertall og en filmsuksess attpåtil. Det fleipes nådeløst og respektløst med seriøse begivenheter, ofte dagsaktuelle da episodene ble vist. Navngitte kjente personer får sitt og mer til, noen ganger som små spark, andre ganger som solid trakassering.
South Park er ikke for alle. Hva med fornøyelsesparkopplevelsen The John Denver Experience? Du setter deg i en vogn, den spinnes vanvittig rundt og hamres mot bakken før den havner under vann. Opplevelsen skal gjengi flyulykken der countrysangeren John Denver døde. Det er Kenny som maser sine foreldre med på dette, i håp om at moren skal abortere. Eller så finnes det humor rundt dystre emner som barn som sykner hen fordi de ikke får en ny nyre, nevroser rundt skjult homofili, for ikke å snakke om de pedofile overgripernes egen forening, rasisme og boyband.
Jeg synes dette er forfriskende brutalt og direkte. Tross galskap og sludder og multiple dobbeltbunner med ironi er det sjelden noen tvil om hva Stone og Parker mener om det de tar opp, og for det meste bærer de frem fornuftige idealer. Som at frihet og muligheter til selvrealisering ikke bør gjelde pedofile og at naturmedisin er bra for å leve et sunnere liv til daglig (om du ikke blir rundlurt av svindlere), men at skolemedisin må til for å helbrede alvorlige sykdommer.
Hele sesongen er ikke like morsom, og noen ganger trekker de ut tiden selv i de noenogtyve minuttene de har til rådighet på hver episode og trekker ned en ellers fin fortelling. Episodene sto som oftest ferdigstilte på morgensiden samme dag som den skulle sendes, og det preger enkelte av dem. Men den gjennomsnittlige kvaliteten er svært høy. Det klareste tegnet på kvalitet er at jeg fortsatt ler høyt av episoder jeg har sett minst tre ganger før.
Teknisk
Trey Parker og Matt Stone holder fortsatt på det de kaller commentary mini, altså 4 – 6 minutter med kommentar ved starten av hver episode. Etter noen sesonger med dette begynner jeg faktisk å savne kommentarer som dekker hele episoden, men det er bare fordi de korte kommentarene blir så fortettet og underholdende.
Lyd og bilde er helt greit, med en liten forbedring i lyden siden forrige sesong. Akkurat det skyldes nok at den originale sendingen ble litt mer avansert på den fronten, ikke at DVD’ene er mer påkostede.