Hard to Kill (1990)
Seagals dårligste?
Dette er en film man kan bli litt deprimert av. Selv de hardeste Steven Seagal-fans må være enige i at dette er en slurvete produksjon, uansett hvor heftige Seagals kampsport-oppvisninger måtte være. Men vi HAR sett mannen i bedre form enn dette. "Under Siege" var en rivende god action-film. "Above the Law" (skuespiller-debuten hans) er heller ikke det dårligste vi har sett. Etter "Under Siege" har ikke Seagal medvirket i de helt store filmene, men det er kanskje fordi mannen ikke kan så mye annet enn å smekke til folk?
På et spaningsoppdrag klarer detektiven Mason Storm (Steven Seagal) å skaffe nok bevismateriale til å putte en senator i fengsel. Men korrupte politimenn får umiddelbart vite om bevismaterialet, og Storm og hans familie blir kort etter angrepet av leiemordere. Kona blir drept, men sønnen klarer å komme seg unna. Storm havner selv i koma, men pålitelige kollegaer klarer å få det hele til å se ut som han ble drept i skyte-episoden. I hele syv år ligger Storm i koma, og under denne tiden har sykepleieren Andy Stewart tatt hånd om Storm. Når han til slutt våkner klarer selvsagt "the bad guys" å snappe opp dette også, og han må, til tross for den dårlige forfatningen han befinner seg i, karre seg unna skurkene egenhendig. Men Andy oppdager at han er i fare, og klarer å få ham i sikkerhet. Nå har Storm kun ett eneste mål: Å ta hevn over mannen som stod bak drapet på kona. Storm legger seg dermed i hardtrening for å være beredt til oppgjøret..
Storm gikk som sagt i koma samtidig som kona døde, og når han våkner kunne hun for hans del ha dødd dagen før. Men Storm er tøff. Han trenger ikke mange dagene på seg før han har glemt kona og finner seg til rette med nydama! :-) Slike irriterende småting dukker opp hele tiden. De er altfor lette å gjennomskue, og ødelegger MYE.
Steven Seagal er neppe den helt store skuespilleren, men ettersom han passer til roller av denne typen får vi heller ikke se han drite seg ut. Kelly Le Brock derimot (sykepleieren) stiller svært dårlig i sin rolle, og det er sikkert en av grunnene til at vi ikke har sett så mye til henne siden :) Mange av de øvrige birolleinnehaverne har tilsynelatende lite skuespiller-erfaring fra før (det er lett å se selv om det ikke kreves så mye av skuespillerne), og dette trekker helhetsinntrykket ned ytterligere.
Platen er tosidig, med både 4:3 fullskjerm og 16:9-optimalisert widescreen i 1,85:1-format. Bildekvaliteten kan vi ikke klage på; den er mer enn bra nok til en film av denne typen. Riktignok ikke på referansenivå, men det er for eksempel ikke noe rusk på bildet, noe som er vanlig å finne selv på filmer av nyeste årgang. Lyden (som er i Dolby Digital 5.1) er av overraskende god kvalitet. Spesielt merker vi at musikken holder seg godt adskilt fra lydeffektene. Diskanten kommer veldig godt fram, og har god definisjon. Filmmusikken er ikke spesielt godt laget og tilpasset, men den er et annet kapittel. Det er fint lite bonusmateriale på platen, men vi setter selvsagt lyd og bilde høyere enn etpar dokumentarer vi knapt kommer til å se allikevel.
Dette stinker B-film på lang vei. Ett eksempel finner vi under en biljakt hvor Seagal og Le Brock sitter i samme bil. For et våkent øye er det lett å se at skuespillerne bytter side to ganger, og det gjør faktisk også nummerskiltet på bilen, i de samme klippene! Da skulle man kanskje tro at bildet var blitt speilvendt, men det er det altså ikke. Uforståelig. Hadde ikke filmen vært overklipt (DÅRLIG klipt sådan) kunne vi vært tilbøyelige til å gå med på en treer, men så var det dessverre ikke slik. Hvis du allikevel bare MÅ ha "Hard to Kill", sørg i det minste for å skaffe deg sone1-utgaven.
blog comments powered by Disqus