Mississippi Burning (1988)

Riktig historie med feil helter

Av AKLBKarakter:

Del på Facebook11.04.99

Filmen Mississippi Burning fra 1988 er bygd på en sann historie som fant sted i Mississippi i 1964, det samme året som Marthin Luther King fikk Nobels Fredspris. Tre unge aktivister blir drept, og FBI kommer til byen for å etterforske saken. Ward (Willem Dafoe) fra FBI, som er ung og idealistisk, men uerfaren, blir kjent med den mer barkede og erfarne tidligere vise-sheriff Anderson (Gene Hackman). Disse to bruker helt forskjellige metoder. Ward er en paragrafrytter som er avhengig av korrekte prosedyrer, mens Anderson bedre forstår dynamikken i sørstats-samfunnet, og går klokere til verks. Ward er en stabeis, og avfeier lenge arrogant den eldres råd, men når etterforskningen gjør livet verre for de fargede, må Ward innse at han gjør vondt verre, og at den eldre Andersons metodeer har noe for seg allikevel. Anderson får god kontakt med kona til visesheriffen som også er medlem i KKK, og innser raskt at hun er nøkkelen til oppklaring av saken.

Det er mange rare karakterer i historien, og skuespillerprestasjonene er av fineste sort. Hackman glitrer spesielt sterkt i scenene mot KKK-medlemmets kone, spilt av Frances McDormand. Han er subtil og liketil der han spiller på henne som på et instrument. McDormand viser en stor og kompleks forestilling som rasistens plagede og forsiktige kone. Hennes forklaring på hvordan hun holder ut med ham er nok dessverre fortsatt gjeldende for mange i rasistiske samfunn i USA: Hun ble oppdratt til rasisme, det er de regjerende holdninger rundt henne, og selv om hun i sitt stille sinn ser uretten i det, finner hun seg stilltiende i det. Willem Dafoe som Ward er et komisk element, og veldig godt castet. Han ser ut som den lille intellektuelle spirrevippen han er, med tidsriktige briller og dress virker han latterlig i det hete og rå sørstatssamfunnet.

Regissør Alan Parker (Midnight Express, Fame, Shoot The Moon, The Wall, Evita, Birdy med flere) kan ofte være litt glatt i sin form, og med godt utviklet teknikk og talent kommer han litt for lettvint unna de dypereliggende spørsmålene som handler om rettferdighet, moral og etikk.

Parker kan også godt få på pukkelen for å forfekte et tradisjonelt hvitt syn i Mississippi Burning. Her er de fargede karakterende litt vel sterke, de klager ikke, og som offerlam lar de seg stilltiende bli voldtatt, slått og lynsjet. Filmen viser de svartes kamp fra et typisk kritthvitt perspektiv, der de hvite redningsmennene er heltene.

Men Mississippi Burning er ingen dokumentar, eller en historie som holder seg beinhardt til fakta, men en spennende, blodig, og av og til morsom kriminalhistorie, så om man ser den ut fra slike forutsetninger er den en mettet og underholdende film som lykkes i å skape sitt eget univers. Den ble nominert til beste foto, beste regissør, beste skuespiller (Gene Hackman) og for beste klipp (Gerry Hambling), og den vant Oscar for beste fotografi.

DVD'en er presentabel, bildet er klart og uten forstyrrelser, og lyden er upåklagelig. Platen har også et ekstra kommentarspor med regissøren Bra greier. Det man kunne savne var teksting, for her finnes det ingen undertekstvalg (filmen har amerikansk Closed Captioning, men det finnes vel neppe apparater som kan tolke dette utenfor USA). Alt i alt en film det er verdt å ha i samlingen.