Amistad (1997)
Vellaget og velmenende, men uengasjerende
Det spanske slaveskipet "La Amistad" var i 1839 på vei hjem med slaver fra Afrika. Slavene levde under uverdige forhold under dekk, og dødeligheten var skyhøy. En av slavene, Cinque, klarte å komme seg løs og frigi de andre. De fleste av mannskapet på skipet ble drept av afrikanerne. To av mannskapet fikk leve og ble tvunget til å føre slavene hjem. Slavene ble lurt og skipet seilte inn i en amerikansk havn.
I USA ble fangene arrestert, og forskjellige grupper kjempet om hvem som var slavenes eier. Noen få abolisjonister engasjerte seg på slavenes side for å gi dem friheten tilbake. Rettssaken omkring slavene førte USA flere steg nærmere borgerkrigen. Filmen "Amistad" er basert på faktiske hendelser og det er bare gjort små forandringer i historien.
Steven Spielberg står bak denne filmen, og han vet hvordan man skal fremskaffe flotte bilder. Dette blir likevel på en måte en svakhet ved filmen. Slavehandelen er et av historiens aller styggeste overgrep, men når Spielberg tryller frem vakre bilder blir litt av engasjementet og troverdigheten i filmen borte. Men det som trekker mest ned med "Amistad" er de evinnelige scenene i rettsalen - scener som er ulidelig kjedelige. Det blir noen ganger fristende å smyge fingeren bort på fjernkontrollen og klikke "Next". Filmen er også altfor lang med sine to og en halv timer - mye takket være nevnte rettssak.
Aktørene i denne filmen er plukket ut fra den absolutte kremen av skuespillere i USA (og Stellan Skarsgaard fra Sverige). Veteranene Morgan Freeman og Anthony Hopkins markerer seg med bunnsolide prestasjoner som henholdsvis tidligere slave og tidligere president. Matthew McConaughey er mer forglemmelig som advokat, rollen er tilnærmet identisk den han spilte i "A Time to Die". På tross av de mer kjente skuespillerne er den mer ukjente Djimon Hounsou som imponerer mest som slaven Cinque. Hounsou gir er gripende portrett av den sterke, dog ufrivillige slavelederen.
Lyden er over gjennomsnittet, klar og fin med god surroundeffekt. Slaveopprøret og kanonene på slutten er de beste eksemplene på lydkvaliteten. Lyden er i Dolby Digital 5.1. Filmmusikken er god, men den passer ikke alltid like bra til filmens ofte grusomme scener. Musikken virker litt for stor og mektig. John Williams har laget mye minneverdig filmmusikk, "Imperial March" fra "Empire Strikes Back" er jo en klassiker, men undertegnede hadde følelsen av at en annen komponist, kanskje greske Vangelis, hadde vært bedre til "Amistad".
Bildekvaliteten på "Amistad"-platen er nydelig; krystallklart bilde helt uten pikselering eller andre komprimeringsfeil. Bildet er skarpt og fargene er riktige. Kombinasjonen av Spielbergs visuelle teft og et slikt bilde gjør at filmen blir en fryd for øyet. Bildet er 16:9-optimalisert og vises i 1.85:1 widescreen
Menyen på platen er vellaget, med klipp fra filmen og John Williams' filmmusikk i bakgrunnen. Når du skifter menyside glir det bølger over skjermen. Det er med en "making of"-dokumentar med intervjuer og lignende. Du vil også finne produksjonsnotater, biografier på personer foran og bak kameraet, og den vanlige traileren.
Alt i alt er "Amistad" en usedvanlig vellaget film, men filmens tema drukner i ett Grisham-lignende rettsdrama. DVD-utgivelsens gode tekniske kvalitet trekker opp.