Utgivelsen: 
The Man (2005)
Typisk lørdagsunderholdning
I likhet med tittelen som er mindre kreativ enn Kong Haralds nyttårstaler er dette en film som byr på alt annet enn en nyskapende og revolusjonerende fortelling. Historien kjenner vi i store trekk igjen fra utallige andre filmer som for eksempel Bad Boys og 48 Hours. Det er altså snakk om politietterforskere som må løse en stor sak i løpet av kort tid på sin egen måte. Med dette menes at ukonvensjonelle metoder tas i bruk for å komme til bunns i saken.
The Man er altså intet unntak blant andre slike actionkomedier. På rollelisten finner vi gode navn som Samuel L. Jackson og Eugene Levy, sistnevnte best kjent som den nokså flaue faren i American Pie-filmene. Dette er i seg selv godt meritterte skuespillere og de gjennomfører sågar en godkjent prestasjon gjennom hele denne filmen. Jackson er i stor grad seg selv lik, men selv om mange vil beskylde ham for dårlige rollevalg er dette faktisk en rolle han kler meget godt. Også Levy svarer til forventningene og utfører rollen sin ganske i stil med slik vi kjenner ham fra før. Jeg synes faktisk til tider Levy imponerer med god sans for humor og treffende kommentarer.
Denne filmen handler om Vann (Jackson) som blir satt på en sak som involverer våpentyveri fra politiets lager og korrupsjon innad i politistyrken. Gjennom sin tyster klarer Vann å komme i kontakt med tyvene for å gjennomføre en handel som skal bringe tyvene bak lås og slå i tillegg til at våpnene ikke kommer fullstendig på avveie. Dessverre for den brutale politimannen forveksler skurkene ham med Andy Fiddler (Levy), en salgsmann for tannpleieprodukter av meget høy klasse, og nå er det Vanns oppgave å få Andy til å samarbeide med politiet for å løse saken.
Dette er som nevnt intet nytt fra filmbransjen. Historien er i seg selv meget vag, men samtidig makter den å holde underholdningsnivået på et brukbart plan. Det er episoder som tvinger frem latteren, og spesielt Levy gjør en morsom figur i sin voldsomt pratende karakter. Jeg føler også at det er på sin plass med en advarsel om litt prompehumor, men dette er også noe som ganske sikkert vil falle i smak hos målgruppen for denne typen filmer. Og som målgruppe tenker jeg ikke på utdannede filmvitere eller genuint filminteresserte personer, men ungdommer som dessverre blir utsatt for altfor store mengder søppel fra underholdningsbransjen uansett.
I tillegg til at selve fortellingen ikke byr på de store utfordringene er det et par andre ting som motarbeider min tillit til filmen. Først og fremst er jeg ikke tilhenger av Vanns viktigste redskap, nemlig bilen sin. Det er noen merkelige funksjoner med denne bilen som jeg synes fungerer uhyre dårlig, nesten slik at det bare blir for teit. Han kan nemlig heise den litt opp, ikke mye, men akkurat nok til at selve bilen blir litt høyere. Denne funksjonen bruker han også i enkelte tilfeller og jeg blir litt flau over poenget med denne oppfinnelsen. I tillegg kjører filmen seg litt fast etter hvert. Her tenker jeg spesielt på alle de møtene som etableres mellom Vann og Andy og skurkene som er interessert i å selge våpnene de har stjålet.
Det som fungerer best i filmen er i aller høyeste grad skuespillet til Levy. Det er morsomt å betrakte måten han går fra å være en stereotyp antihelt til å bli et mer autonomt menneske. Dette fremstilles godt når han etter hvert må ta egne avgjørelser og legger en klar plan for hvordan skurkene skal overrumples. Vann er selvfølgelig ekstremt misfornøyd med den uønskede ”partnerens” handlinger, men det viser seg likevel at forholdet dem i mellom får en liten opptur i kjølvannet av dette.
The Man er grei nok underholdning og vil ganske sikkert bidra til en brukbar filmopplevelse for mange av oss. Som ung hadde jeg stor sans for actionkomedier, og med den vissheten i bakhodet vil jeg ha forståelse for at enkelte ungdommer vil like denne filmen. Denne produksjonen er selvfølgelig ikke på nivå med sine foregangsfilmer, men er altså et helt akseptabelt tidsfordriv. Til slutt vil jeg påpeke hvor sentralt det er i amerikanske actionfilmer å integrere britiske skuespillere som skurker. Dette kjenner vi igjen i for eksempel Die Hard, og jeg lurer på hva den kulturelle årsaken kan være for dette? Men det fungerer godt, ingen tvil om det.
Teknisk
Produksjonsmessig er dette en bra film. Bildet kommer i 16:9 fullskjerm (1.85:1) og byr ikke på noen problemer. Bildet er ikke perfekt, men det holder likevel et høyt nivå. I likhet med bildet fungerer også lyden godt. Av lydspor kan vi velge mellom Dolby Digital 5.1 og Dolby Digital 2.0. Lydmiksen er balansert meget fint mellom dialog, lydeffekter og musikk, og i god actionkomedieånd utsettes alle høyttalere for god aktivitet.
Til tross for at de produksjonsmessige elementene fungerer bra i denne filmen har SF Norge tillatt seg å utelate alt som kan minne om ekstramateriale. Ikke godt nok.