Demolition Man (1993)
"We need a savage to catch a savage".
Fotogalleri
Denne filmen portretterer framtiden på en litt annerledes måte, sammenlignet med de fleste andre filmer (det er ikke dermed sagt at det er denne framtiden vi ønsker oss :)). Her får vi nesten like mye komedie som vi får action. Selv om Sylvester ikke har gjort det så fryktelig bra i tidligere komedier henter han seg godt inn her. Dialogen mellom Stallone og Bullock har de morsomste kommentarene, og situasjonen de befinner seg i sørger for at det er nok å ta av.
John Spartan (Sylvester Stallone) har i to år vært på jakt etter superskurken Simon Phoenix (Wesley Snipes), og støter på ham når Simon tar et helt busslass av mennesker til fange. Simon har minelagt bygningen han befinner seg i, og når Spartan kommer for å pågripe Simon går hele bygningen i luften. Det gjør også alle passasjerene, som Spartan mislyktes i å finne på varmesøkeren; og Spartan dømmes dermed til uaktsomt drap på 30 mennesker (som faktisk var døde allerede). Straffen blir på hele 70 år, og den nye straffemetoden er en slags nedfrosset dvale - en prosess som skal forandre atferdsmønsteret, uten at man eldes. Simon Phoenix blir samtidig frosset ned. Problemene oppstår når Phoenix blir tint opp i år 2032, i forbindelse med et rettsmøte om prøveløslatelse. Noen har matet hjernen til Phoenix med masse informasjon mens han var nedfrosset, og dette gjør ham i stand til å rømme fra fengselet.
I 2032 er alt totalt forandret. Folk snakker som maskiner, all kriminalitet er så godt som eliminert, og folk får bot selv for å banne. Det har ikke vært et eneste drap på 16 år i "San Angeles", det som tidligere var L.A. Grunnen til dette er at absolutt alle har mikro-implantasjoner som gjør at politiet til en hver tid kan lokalisere et hvilket som helst menneske. Informasjonen som Simon fikk under dvalen gjør at han lett glir inn i de nye omgivelsene, men hvem matet ham med denne informasjonen? Politiet, som ikke er trent til å takle voldelige situasjoner, har ingen mulighet til å fakke Simon. Det er bare en mann som kan klare denne jobben, nemlig Simons erkefiende, John Spartan.
Nedfrysingen finner sted i år 1996 (dæsken, vi har visst ikke sett mye på Discovery i det siste :)) så man kan trygt si at det er en del science fiction i filmen. Historien er litt tynn og lite troverdig, og den virker for arrangert. Men filmen reddes av mange rå action-scener, mye bra humor, og en spennende slutt. Man kan ikke unngå å legge merke til at det er mye snakk om "Pizza Hut" i filmen. Dette ble forandret fra "Taco Bell" (i den europeiske utgaven), som er en stor fast food-kjede i USA. I de tidligste kino- og VHS-utgavene ble det imidlertid brukt "Taco Bell" i Norge. Alle logoer er forandret, men scener hvor "Pizza Hut" bare nevnes har ikke blitt filmet på nytt; det er bare lagt på ny tale. Så hvis man leser på leppene kan man tydelig se at de egentlig sier "Taco Bell". Men nok om det :)
Wesley Snipes og Sylvester Stallone er begge temmelig heftige i sine roller, og gjør det de kan aller best. Begge er i utrolig god form, og sørger for mange heftige kamp-scener. Enkelte av birollene har et altfor stivt og kunstig skuespill, og passer ikke spesielt godt inn i filmen. Sukkersøte Sandra Bullock spiller den nostalgiske politi-kvinnen Lenina Huxley, som etter hvert slår følge med Spartan i jakten på Phoenix. Skuespillet hennes er veldig lunkent, men utseendet kan vi ikke klage på :) Sir Nigel Hawthorne er kanskje mest kjent fra den britiske tv-serien "Yes, Prime Minister" som gikk på NRK før i tiden. Han får god bruk for sin super-formelle og typisk britiske væremåte i rollen som Dr. Raymond Cocteau. Denis Leary ble kjent igjennom MTV for sine lange, satiriske kommentarer. Og det er nettopp på grunn av disse at han har fått en rolle i filmen; mer sier vi ikke :)
Ettersom alle ting og tang i filmen er rene, pene og glattpolerte, er det synd at bildekvaliteten er så dårlig. Komprimerings-artifaktene florerer, og ødelegger for den atmosfæren som filmen prøver å skape. Lyden følger stort sett samme standarden - den er litt for slett og udefinert, og det er spesielt diskanten som kommer dårlig fram. Det er ingenting av bonusmateriale på platen - kun sceneaksess og valg av undertitler (som det finnes nok av), så denne utgivelsen er teknisk sett en stor skuffelse. Bildet er i 16:9-optimalisert letterbox, og lyden er i Dolby Digital 5.1 (dette gjelder også det tyske og spanske lydsporet).
Demolition Man er riktignok den type film hvor alle har en uoverkommelig trang til å si noe tøft før de løsner ett skudd, men filmen er godt laget, og ikke minst påkostet. Hvis man tar for seg den rene underholdningsverdien blir dette slett ikke så ille. De som liker å se Snipes og Stallone "in action" kommer ikke til å bli skuffet, og dette er også en litt annerledes action-film på grunn av de spesielle omgivelsene. Men vi er usikre på om vi vil anbefale denne utgivelsen i det hele tatt på grunn av de tekniske aspektene (som vi trekker en karakter for). Sone 2-utgivelsene benytter som regel de samme overføringene som sone 1, så her er det neppe noe å hente på bildekvaliteten. Men vi vet at sone 1-utgaven har mye mer bonusmateriale, så hvis dette er av interesse bør du iallfall styre unna denne utgivelsen, som har fint lite. Men det er selvsagt også et spørsmål om pris...
blog comments powered by Disqus