Utgivelsen: 
Tutankhamons forbannelse (2006)
En tusletur i helvetes pinsler for både karakterene og publikum
Det finnes knapt ord for å beskrive hvor dårlig filmarbeid dette er. Kan noen vær så snille og ta fra Mulcahy filmførerkortet?
Det er redselsfullt å se hvor miserabelt udugelige noen filmskapere er. Russell Mulcahy må være noe av det verste vi har innenfor filmverdenen nå om dagen, så at han fikk jobben med å regissere oppfølgeren til ”The Scorpion King” etter å ha laget denne (og for ikke å glemme ”Tale of the Mummy” fra 1998) er et mysterium jeg ikke kan fatte. Mannen har rett og slett ikke den fjerneste forståelse for kunsten å lage film.
Denne Hallmark-produksjonen handler om arkeologen Danny Freemont (Casper van Dien) som er på leting etter en mystisk artefakt med magiske krefter. Dette er intet mindre enn en stein som Tutankhamon i sin tid ødela for å holde ondskapens makter fra jorden, og ved å gjemme bitene på fire forskjellige steder på jorden skulle det bli umulig å vekke ondskapen igjen. Dessverre Finner Danny alle bitene, og enda mer dessverre så har han en superond fiende i Sinclair (Jonathan Hyde) som stjeler dem fra ham, en etter en. I motsetning til Danny, som ønsker å bruke den til å skape harmoni i verden, har Sinclair en plan om å spre ondskap.
Det her er så latterlig dårlig at ord knapt kan beskrive det. Det er så ille at jeg ikke engang vet hvor jeg skal starte.
Skuespillet kan være en grei start. Dette er i bunn og grunn en forsamling med folk som burde ha blitt forbydd å stille opp foran kamera. Det finnes strengt talt ikke én god prestasjon her, men på motsatt side så finner vi mange ekstremt dårlige prestasjoner. Med Mulcahy bak spakene er det kanskje ikke så veldig inspirerende å prestere heller, for han gjør på sin side de fleste feilene en regissør kan gjøre.
Filmens spilletid burde være en grei advarsel, da mannen har måttet ty til over to og en halv time for å fortelle denne teite historien. En historie som på svakt vis bindes sammen ved å uprofesjonelt hoppe fra unødvendige scener til usammenhengende scener, til scener helt uten et virkelighetsnært tidsaspekt, og videre til episoder hvor karakterene helt uten å lykkes forsøker å skape nærheten og troverdighet.
Verden står på spill, våre ”helter” er i helvete på jakt etter redningsmannen, og en ond djeveldyrker med mektige krefter er etter dem, men allikevel lunter gjengen rundt som om det skulle vente dem juling før griseknokesuppen settes på bordet til søndagsmiddagen hjemme.
Alt dette snubles frem ved for rask klipping, ubehaglig utsnitt, for raske og unødvendig plagsomme tiltinger og panoreringer, forskjeller på bildekvaliteten, samt ekstreme lydforskjeller. De latterlige dialogene pakkes tidvis bort i lydbildet – i særs når lydeffekter trer inn, og disse er også usedvanlig tamme og uinspirerende. Spesialeffektene er dessuten så dårlige at animasjonen av The Rock som halvt menneske og halvt skorpion i ”The Scorpion King” fremstår som ubegripelig virkelighetstro.
Det har kommet mange kjedelige og dårlige filmer med handlingen lagt til Egypt og denne nasjonens gamle historie, men jeg tviler på at noen har gått så pretensiøst på trynet som denne. Egypt har aldri vært så kjedelig.
Teknisk
Både bildet og lyden på denne utgivelsen suger rakfisklem, men dette kommer nok først og fremst av at filmens tekniske stab har vært komplett udugelige. Bildet skifter fra klart og fint til uskarpt og kornete rett som det er, samt at fargene endrer seg fra scene til scene.
Lyden har en tendens til å variere i styrke, og supplementerer det latterlig dårlige innholdet i bildet på godt, kunstnerisk lavmål. Bildeformatet er 1.78:1 (widescreen) og lyden utrolig nok DD 5.1. La deg for Guds skyld ikke lure!
Av ekstramateriale er det tre trailere å finne på denne skammens utgivelse.