James Bond i Japan [Special Edition] (1967)

Tarvelig oversettelse, tøff film

Av JTRKarakter:

Del på Facebook26.02.01

"You only live twice" må være den av Bond-filmene som har den størst kvalitetsdifferanse mellom tittelen på henholdsvis engelsk og norsk. Filmen er flott fotografert, og plottet er også brukbart, selv om det har noen skjønnhetsfeil. Med vodka-martini i Sean Connery og Connery i hovedrollen har filmen havnet på min liste over ålreite agentfilmer. Men rom-scenene er mer latterlige enn underholdende.

James Bond har så mye å gjøre med å slippe unna sine fiender, at spionsjefene hans arrangerer hans død. På denne måten antar de at han skal få litt mer alburom til å spionere og bedrive andre naturlige aktiviteter i en spions liv. Samtidig blir et amerikansk romskip shuttle-nappet i verdensrommet, og amerikanerne er sikre på at det er kara på den andre siden av Alaska som står bak. Russerne opptrer like uskyldig som de pleier, og Uncle Sam lufter temperamentet sitt. Britene forsøker å megle for å unngå en ny verdenskrig, og lanserer sin teori om at det kaprende fartøyet hadde landet et sted i Japan. De hissige kjøper ikke teorien umiddelbart, så en velkledd kar som nettopp har dødd får oppdraget med å finne ut av saken.

De få sporene som finnes leder til den industriherren Osato, som får besøk av Bond. 007 legger likevel til grunn at disse operasjonene er for store til å kunne styres av en vanlig handelsmann, og gjetter ganske riktig at SPECTRE må være involvert.

Etter litt spionering viser det seg at det foregår en del merkelig aktivitet rundt en vulkan på en øy. For å komme nærmere inn på livet der må Bond bli en naturlig del av de fastboende fiskerne. I sakens anledning får han fiksa litt på utseendet, gifter seg bare litt falskt med en agentkvinne som bor der ute, og kan liste seg innpå Blofeld uten at han lukter lunta. Når skurken får renset neseborene er det litt seint, og en gjeng samuraier sørger for litt knall og fall i den ombygde vulkanen, slik at jenta igjen havner i armene til en engelskmann med skotsk aksent.

Som nevnt i innledningen er denne filmen flott fotografert. Når jeg har sagt det, må jeg vel legge til at jeg da mener i agentsammenheng: jeg har sett filmer som er bedre på dette punktet. Men sammenlignet med en del andre filmer i samme genre er dette slett ikke verst. Med unntak av slutten er filmen ganske stilren, med litt sivilisert action, og ganske mye halvvettug handling. Inntrykket blir som vanlig trukket litt ned av at James Bonds adferdsmønster ikke alltid er spesielt rasjonelt, slik at han kommer opp i mange kinkige situasjoner de aller fleste andre ville klart å unngå. Likevel sitter jeg igjen med et hovedminne fra denne filmen om mye bra skildring av japansk kultur og natur, som jeg i rettferdighetens navns skylder å understreke at jeg overhodet ikke har noen som helst kompetanse til å verifisere. Men vi lettlurte kan i hvert fall like det.

Rollelisten renner som vanlig ikke over av de store kjendisene, i hovedsak bekles de fleste rollene av lokale helter fra Japan. I dokumentarfilmen om produksjonen av "You only live twice" som følger med som bonusmateriale, fortelles det mye om utfordringene knyttet til å finne mennesker som kunne delta. Deriblant hvordan de to kvinnelige hovedrolleinnehaverne ble sendt til England for å lære tilstrekkelig engelsk til at de kunne dubbes... I tillegg til denne filmen om produksjonen finner du også en annen dokumentarfilm, kommentarespor, trailere og annet småsnacks i bonuspakka.

For de som er opptatt av sammenhenger kan det nevnes at Charles Gray spiller en liten rolle som Henderson i denne filmen, men at han senere dukker opp som selveste Blofeld i "Diamonds are forever". For de virkelig syke bør det også noteres at Bond ikke kjører bil i det hele tatt i denne filmen, han overlater konsekvent styringen til andre. De skarpøyde vil kanskje ikke synes dette er spesielt rart, da bilene i filmen kan synes vanskelige å kjøre da de kan observeres med høyre- og venstrestyring om hverandre. Dette er likevel neppe tilsiktet.

Alt i alt er You only live twice, med den fengende norske tittelen "James Bond i Japan", en ganske hyggelig affære. Jeg er litt i tvil om den fortjener en firer eller femmer, men tillegger de flotte bildene litt ekstra vekt, er skikkelig gæ’ærn, og trår til med en femmer. Man lever tross alt bare en gang.