Utgivelsen: 
Battlestar Galactica - Sesong 2 (2005)
Reisen fortsetter …
Battlestar Galactica blir bare bedre og bedre ved hvert eneste gjensyn.
Sesong én sluttet særdeles dramatisk med president Roslin i fangenskap om bord i Galactica, Starbuck på et heseblesende oppdrag tilbake til Caprica, og kommandør Adama lå med to kuler i brystet, skutt av Cylonen Sharon.
Forvirret? Som alle serier bør man se den i rekkefølge, og man bør ikke gå glipp av noen episoder, for dette henger sammen i en lang episk historie. En liten presentasjon av karakterene er kanskje på sin plass nå.
Kommandør Adama er selvsagt Galacticas øverste sjef, men også den høyeste offiseren som er igjen etter Cylonangrepet i første sesong. Han hadde to sønner i flåten, men hans yngste døde noen år før serien tar til. Hans andre sønn, Lee “Apollo” Adama, er pilot og en viktig karakter i serien. Til å begynne med er det en isfront mellom de to, men i løpet av serien løsner det hele gradvis, men ikke uten såre konflikter. Det er kommandør Adama som lover flåten at han vet hvor Jorden er, og at han skal føre dem i sikkerhet. Noe som fra hans side er en blank løgn.
Adama ser på Kara “Starbuck” Thrace som en datter. Hun selv bebreider seg for at sønnen til Adama døde. En trøblete jente som ofte havner i bråk. Samtidig er hun selvsagt den beste piloten i flåten.
President Laura Roslin var egentlig utdanningsminister, men siden alle de andre i regjeringen døde under angrepet blir hun forfremmet til president for de overlevende menneskene fra de tolv ødelagte koloniene. Hun lider av dødelig brystkreft og har bare noen få måneder igjen å leve. I løpet av sesong to får hun en dyp religiøs overbevisning om at hun skal lede folket til Jorden, ved hjelp av de gamle skriftene.
Dr. Gaius Baltar. Genial vitenskapsmann som hele tiden “ser for seg” en av Cylonrobotene. Hun snakker til han, elsker med han og veileder han. Vi får ikke vite hvorfor han ser henne, men hun påstår at Gaius er utvalgt av Gud til å lede mennesker og Cylons videre i utviklingen. Selv tror han at han er gal. Cylonkvinnen som viser seg for han var også den som forførte han på Caprica før angrepet, og som fikk han til å gi fra seg kodene til forsvarsnettet. Han føler med andre ord enorm skyld for angrepet og tapet av milliarder av menneskeliv.
Vi får komme tilbake til flere hovedpersoner i neste omtale. Nå litt om handlingen videre i sesong to. Sesong én viste oss hvordan menneskene nesten ble utryddet av Cylonrobotene, og at de måtte flykte fra sine tolv planeter og reise mot Jorden. En planet som for dem er en del av deres mytologi. Gudene de tror på er de gamle greske gudene, Atene, Apollo osv, og vi skjønner jo at det eksisterer en link til Jorden.
I denne sesongen fortsetter reisen, men ikke uten store interne og politiske problem. Kampen står ofte mellom de sivile og militære lederne om hva som er den rette veien å ta. Og når de religiøse lederne begynner å blande seg inn blir det hele svært så anspent. I følge deres religion kommer alle mennesker fra planeten Kobol, og når de i slutten av forrige sesong fant denne planeten så de et håp om at Jorden kanskje ikke var en myte likevel.
Handlingen raser videre, og de møter nok en Battlestar som har overlevd: Battlestar Pegasus, bare for å finne ut at mannskapet og deres kaptein har antatt en langt mer kynisk linje enn det Galactica har gjort.
De finner også ut at Cylonrobotene kan gjenoppstå når de dør. Deres minner og sinn blir lastet ned til et Ressurectionskip der de gjenfødes i en ny kropp. Om ikke dette er nok så tvinges det frem et presidentvalg der både Gaius Baltar og Roslin stiller mot hverandre. Mot slutten av sesongen finner de en beboelig planet og beslutter å slå seg ned. Men slett ikke alle er enige i dette, spesielt ikke når de får uventet besøk i sitt nye hjem på New Caprica. Mer om dette i sesong tre.
Det skjer selvsagt utrolig mye mer i serien, men som med alle gode serier er det menneskene som gjør det hele interessant. Men fare for å gjenta meg selv så må jeg nok en gang rose manusforfatterne for å klare å lage en serie som både underholder med fabelaktig sci-fi, og som samtidig klarer å si noe om vår menneskelige eksistens. Hvem vi er i universet, men kanskje aller viktigst, hvem vi er i våre egne liv. Banalt? Ja, kanskje. Men vanvittig bra!
Bildet
Nok en gang blir vi møtt av tekstplakaten som sier at selv om bildet er kornete, så er dette intensjonen. Dermed blir det jo vanskelig å kritisere. Selv ville jeg nok kanskje ha pusset det hele opp til å bli lekkert, rent og pent, men vi får vel respektere skaperne for at de prøver å skape en skitten og kornete verden langt ute i verdensrommet. Bildet er 1080p, og 1.78:1, og det er ofte kornete. Men man blir fort vant til det.
Lyden
5.1 DTSHD som fyller hele lydbildet. Supert!
Bonus
Mye mer bonusmateriale denne gangen enn på første sesongen. Nærmere tre timer med stoff som skulle tilfredsstille de fleste. Mange svært gode slettede scener som utfyller handlingen enda mer. Og flere spennende bakomfilmer og kommentarspor. Toppkarakter!