Utgivelsen: 
Jacob's Ladder (1990)
Dream on!
Jacob Singer (Tim Robbins) er noe så sjeldent som en Vietnam-veteran med doktorgrad, med store psykiske og fysiske krigsskader. Han var en gang lykkelig gift med Sarah og de hadde tre barn: Gabe, Jed og Eli. Men nå bor han sammen med Jezzie, og sønnen Gabe er død. Utenom Jezzie er fysioterapeuten Louis det eneste mennesket han har kontakt med.
Tidlig i filmen skjønner vi at Jacob har problemer. Han har hallusinasjoner som skremmer livet at han. På en fest møter han en spåkvinne som leser i hånden hans at han allerede er død, men dette ler han bare av. Videre på samme festen ser han demoner som danser en absurd dans rundt han, og Jezzie er en av dem. Mot slutten av denne hallusinasjonen dør nesten Jacob av en alvorlig feber som han pådrar seg. I feberfantasien er sønnen Gabe fremdeles i live og han er tilbake hos den tidligere konen, Sarah. Alt er idyllisk og rolig. Han våkner og i hallusinasjonen som kommer etterpå er han overbevist om at Jezzie prøver å drepe han.
Paul, en Vietnam-kamerat, forteller han at han også lider av hallusinasjoner, men han blir fort tatt av dage. Jacob prøver å finne ut hva som hendte og møter Michael, en allestedsværende mystisk skikkelse som tilstår at han fremstilte et kjemisk stoff, kalt The Ladder, som ble brukt på Jacob og de andre soldatene i troppen hans under Vietnam-krigen. Problemet var at stoffet hadde alvorlige bivirkninger. Jacob prøver å ta opp en juridisk kamp mot det militære, men mislykkes.
Hele tiden blir hallusinasjonene hans verre. Han ser demoner og mennesker uten ansikt. Disse elementene er filmet og lyssatt på en slik måte at det nesten er umulig å ikke kjenne gåsehuden nedover ryggen. Jeg har ikke samvittighet til å røpe noe mer av slutten i denne filmen, men når sluttpoenget blir avslørt så nikker du først i lettelse, og så begynner du å lure på hvordan det hele henger sammen. Du MÅ simpelthen bare se den om igjen.
Bruce Joel Rubin sitt manus har fremstilt englene og demonene temmelig stereotypisk, med horn, røde øyne eller vinger og glorie. Regissør Adrian Lyne klarte ikke å lage filmen med så tydelige bibelske bilder, men tross i dette finnes det mye bibelsk symbolikk i filmen. Navnene Jacob, Jezzie (Jesabel), Gabe, Jed og Eli er alle hentet fra bibelen. I bibelen var Jacob den som flyktet for livet sitt, og underveis hadde han en drøm. Han så en stige opp til Gud med engler som gikk opp og ned. I drømmen fortalte Gud at han ikke skulle forlate han. I en senere flukt møtte han en mystisk mann som han måtte slåss med en hel natt før mannen lot seg velsigne.
Kjæresten til Jacob, Jezzie, er også med i bibelen men navnet Jesabel. Hun tilba vær- og fruktbarhetsgudene Ba`al og Asjera. Hun drepte Guds profeter, og erstattet dem med Ba`als profeter. Hun fikk for øvrig en voldsom død.
De bibelske navnene og hendelsene er viktige i filmen, selv om filmen på ingen måte er en kristen propaganda film, snarere tvert i mot. Men Jacob og Jezzie har mange likhetstrekk med sine bibelske navnesøsken.
Likevel, Adrian Lyne fant sin demoninspirasjon på kunstutstillinger, og ikke i bibelen. Han studerte bilder av Francis Bacon og Hiernonymus Bosch til sine demoner. Det er ikke kun utseendet til demonene som er skremmende, det er måten de filmet på, sa Tim Robbins om filmen. Og dette passer på hele Jacob's Ladder, den har en uhyggelig stemning hele veien gjennom. Det visuelle uttrykket, kombinert med Maurice Jarres lavmælte musikk gir filmen poetiske kvaliteter. Den er vakker og stygg samtidig, og vi sitter igjen med en slags heslig fascinasjonsestetisk opplevelse.
Minnene fra Vietnam, nåtidens hallusinasjoner, minnene om sønnen Gabe og Jacobs kamp mot de militære styresmaktene danner grunnlaget for denne høyst uvanlige filmopplevelsen. Filmen skiller seg radikalt fra all annen mainstream-film fra USA, og dette var også hovedgrunnen til at den floppet på amerikanske (og norske) kinoer. Både innhold og form er milevis unna det vi vanligvis underholder oss selv med. Derfor ble filmen for vanskelig og filosofisk for publikum, og enkelte forstod ganske enkelt ikke slutten.
Før denne filmen hadde regissør Adrian Lyne bare Flashdance og Farlig Begjær på samvittigheten. I ettertid har han også gitt oss Lolita. Jacob`s Ladder må sies å være mannens definitive kunstneriske høydepunkt. Manuset til Bruce Joel Rubin svirret lenge rundt i Hollywood før produsent Alan Marshall turte å satse på det. Regissører som Sidney Lumet, Ridley Scott og Brian DePalma var aktuelle, men ingen av dem realiserte prosjektet. Så tidlig som 1984 ble manuset kåret til et av de ti beste ufilmete manusene i Hollywood, og enda skulle det gå seks år før filmen kom.
Tim Robbins er glimrende som Jacob, og det var spennende å se denne filmen om igjen. Jeg har ikke sett den på over ti år. Den holder fortsatt koken og skremmer vannet av meg. Før Jacob`s Ladder hadde Robbins kun The Player bak seg som er verdt å nevne. I ettertid har han mange storfilmer på rullebladet. Mystic River er i skrivende stund den siste triumfen hans som gav han en velfortjent Oscarstatuett. Men mine personlige favoritter er The Shawshank Redemption og ikke minst: Jacob`s Ladder. Morsomt å se lille Macauley Culkin som Jacob sin sønn, Gabe og Jason Alexander fra Seinfeld som ufordragelig advokat.
Denne filmen anbefales på det varmeste til de som liker å ha det uhyggelig foran skjermen, den klarer å gi meg gåsehud, og det tar jeg som et kvalitetstegn.
Teknisk
Bilde og lyd er absolutt godkjent, men det eksisterer ikke noe ekstramateriale på disken. Kun en kinotrailer, men denne inneholder flere scener som ikke endte opp i den ferdige filmen, noe som gjør behovet for ekstramateriale større. Hvorfor ble disse scenene kuttet? Jeg skjønner hvorfor de kan dukke opp i en original kinotrailer, at filmen ikke nødvendigvis var ferdig redigert da traileren ble publisert. Men scenene i traileren til Jacobs Ladder ser ut til å utdype en del elementer som ikke blir forklart i filmen, og jeg skulle likt å visst hva Adrian Lyne tenkte om dette.
Da kan det kanskje være greit å vite at det i sone 1 er utgitt en Special Edition av denne filmen. Den DVD-utgivelsen er blant annet forsynt med et kommentarspor signert Adrian Lyne en del utelatte scener og en halvtime lang dokumentar. Noe å tenke på før man går til innkjøp av den norske utgivelsen.
Har du noe som helst forhold til gufne filmer, så er denne noe du må ha, men 18-årsgrensen er faktisk ikke vanskelig å forsvare, det er en del sterke scener. Men sånt liker vi jo.