Utgivelsen: 
Machete (2010)
Eksellent knivføring
Danny Trejo er endelig i en hovedrolle. Selvsagt snakker vi overdreven action, men det fungerer godt.
Robert Rodriguez setter tonen allerede med det stilfulle anslaget som med ekte syttitallsestetikk introduserer exploitationsjangeren. Den meksikanske politimannen Machete (Danny Trejo) blir lurt inn i en felle, slakter de fleste av sine motstandere med en masjete, men til slutt blir overmakten og narkobaronen Torrez (Steven Seagal) for stor. Torrez dreper Machetes kone og datter så blodspruten står i alle retninger, før han setter fyr på huset.
Vi beveger oss over grensa til USA og plutselig blir den ensomme Machete bedt om å likvidere meksikanerfiendtlige senator McLaughlin for $150 000. Det viser seg nok en gang at Machete er utsatt for et komplott, og nå starter jakten på frifinnelse, samt hevn.
Egentlig er ikke historien så viktig. Den er mer eller mindre bare en unnskyldning for muligheten til å velte seg i sverdkamper, blod og atten meter lange tarmer, humpende biler og raske motorsykler, flotte damer med og uten klær, og en stor muskelbunt av en meksikaner som merkelig nok ikke var på rollelisten i Stallones The Expendables.
Fillmen, som er basert på en populær falsk trailer som ble vist i forkant av Grindhouse og Planet Terror, inneholder et eksellent ensemble av kule skuespillere. I tillegg til kultfiguren Trejo har Rodriguez fått med seg selveste Robert De Niro, Steven Seagal, Don Johnson, Cheech Marin, Michelle Rodriguez, Jessica Alba og Lindsay Lohan i roller som ikke nødvendigvis krever det helt store talentet, men som i høy grad hever filmen med deres tilstedeværelse. Artig nok er rollene snudd på hodet i forhold til Seagals Marked for Death der det var Seagal som startet filmen med å jakte på Danny Trejo.
Machete kan trygt anbefales for de som har sansen for høy knivføring i en enkelt fortalt historie. Trejo er uvanlig mutt til protagonist å være, men hva gjør vel det når han har den rette mystiske auraen over seg. Her er fart, spenning og kule enkeltscener; akkurat de ingrediensene som kreves for en godkjent lørdagskveld.
Teknisk
Bildet er meget bra, rett og slett. HD-kvaliteten er nydelig i utendørsscener med naturlig lys hvor kontrastene skinner godt igjennom, men også innendørs holder dette et nødvendig nivå. Lyden må naturligvis være på plass i en film som denne, og vi klager ikke. Alt er med andre ord som forventet.
Ekstramaterialet byr på slettede scener, som i bunn og grunn ikke er så veldig interessant, kanskje med et hederlig unntak av noen scener med Jessica Albas rolle som viser seg å ha en tvillingsøster. I tillegg består bonusen av et lydspor med publikums reaksjoner som du kan ha på mens du ser filmen. Borkastet, sier du? Jovisst!
Filmen kan avspilles med MovieIQ som gir deg muligheten til å slå opp i en database for å finne navn på skuespillere og lignende i scener. For oss som foretrekker å nyte filmen i sitt naturlige element er også dette helt unødvendig.