Hjortejegeren (1978)

One shot

En av tidenes beste filmer hadde fortjent bedre behandling på Blu-ray.

Av Tor Arve RøsslandFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook04.11.08

Fotogalleri

Mye er blitt sagt om denne filmen, og jeg henger meg på vår tidligere anmeldelse og hyller denne filmen som en av de beste filmene i filmhistorien.

Den rører meg like mye hver eneste gang, og vennskapshistorien som utspiller seg er lett å identifisere seg med. Jeg kommer selv fra et lite industristed der man liker å gå på hjortejakt. Heldigvis har jeg aldri blitt dratt inn i en grusom krig, men karakterene har jeg omgitt meg med opptil flere ganger.

Jeg skal ikke fortelle så mye mer om filmen. Den er den beste filmen om Vietnamkrigens grusomheter noensinne.

Bilde
Filmen er fra 1978 så forventningene var deretter, men bildet er stort sett bra. Man må huske på at det å restaurere en film ikke er en prosess der man skal få filmen til å se ut som om den ble laget i går. Men man ønsker å gå tilbake til hvordan filmen i sin tid så ut på kino. I tilfellet Hjortejegeren så er det tilfeller av filmkorn flere steder i filmen, men dette har med innspillingssituasjonen å gjøre, og ikke restaureringsprosessen. Bildet blafrer også innimellom, spesielt i store flater. Men en lang rekke sekvenser ser utrolig bra ut. Scenene på fjellet under Hjortejakten er blant dem. Det samme med scener fra mørke gater, kun opplyst med gatelys. De er detaljerte og sortnivået er helt på topp.

Jeg har etter hvert sett så mange Blu-ray filmer at jeg ikke sitter og måper lenger. Jeg lar meg rive med av filmen slik man egentlig skal. Og siden jeg ikke direkte satt og gremmet meg under gjensynet med Hjortejegeren, må jeg si at kvaliteten er mer enn godkjent når det gjelder bilde.

Lyden
Lyden er ikke så imponerende som bildet. Den er riktignok mikset til 5.1 DTS, men det kunne man nesten ha spart seg. Jeg har hørt bedre lyd på langt eldre filmer. Liten eller ingen bruk av bakhøyttalerne. Noen ganger er dialogen nesten ikke mulig å høre, for eksempel i den avsluttende russisk rulett-scenen der Robert DeNiro og Christopher Walken snakker. Lyden er for så vidt slik jeg husker den fra første gang jeg så filmen, og jeg tviler vel på at filmen noen ganger har hørt bedre ut, men likevel var jeg litt skuffet over den. Man kunne i det minste ha tatt en skikkelig støvsuging på lydsporet og fjernet støyen. Bare hør på den vakre Cavatina under åpningen, der er det mye knitring og susing som kunne vært fjernet.

Bonus
Ingenting. Veldig, veldig skuffende. Det må da finnes et oppkomme av dokumentarfilmer om Hjortejegeren, og om det ikke finnes så burde man samle sammen de gjenlevende skuespillerne og mimre.

Hjortejegeren har aldri sett bedre ut, selv om jeg nok skulle ønske at den hørtes bedre ut, er dette en film som er pensum i enhver seriøs filmsamling.