Utgivelsen: 
Seven (1995)
Fremdeles like god som i 1995
Morgan Freeman og Brad Pitts jakt på den moralske seriemorderen er minst like spennende som da den kom ut.
Fotogalleri
Denne filmen så jeg på kino da den kom i 1995, og har hatt mange gjensyn med den opp gjennom årene. Men det har faktisk gått noen år siden sist, og det å se og høre den på Blu-ray var nesten som å se den for første gang. For dette er en utgave det oser teknisk kvalitet av.
Filmen er omtalt hele tre ganger på våre nettsider, også en tidligere Blu-ray-utgave er nøye beskrevet, og jeg sier meg hjertens enig i det aller meste som er sagt før. Dette er et moderne mesterverk i krimgenren. Man blir nesten flau når man tenker på alle de elendige krimseriene som går på tv, som ikke engang rekker Se7en til anklene. Filmen er ekstremt velskrevet, regi og foto er fantastisk og skuespillerne i særklasse.
Kjemien mellom Brad Pitt og Morgan Freeman som henholdsvis ung jypling og snart pensjonist er både underholdende og ikke minst knakende godt skrevet. Pitts sårbare forhold til konen, spilt av Gwyneth Paltrow øker vår innlevelse og medfølelse for dramaet som utspiller seg. Hun tilfører en menneskelighet og troverdighet til både Freeman og Pitt som bare gjør filmens slutt enda mer opprivende.
Kevin Spacey som John Doe er et kapittel for seg selv, hans iskalde og kalkulerende karakter er kanskje ikke så mye med, men for et nærvær når han først dukker opp! Han spytter ut sitt hat med slik troverdighet at jeg tror jeg ville blitt svært nervøs om jeg noen gang skulle treffe den mannen på gaten.
Det er også svært vanskelig å bestemme seg for hvem jeg liker best av Pitt og Freeman. De har noen diskusjoner som egentlig ingen av dem vinner og som gir dem en dimensjon man ikke forventer å finne i denne genren.
Jakten på seriemorderen med forkvaklet religiøs moral er intens, spennende og djevelsk god. Om du ikke allerede har denne filmen, er det bare å kjøpe.
Teknisk
Bildet er suverent. De regntunge gatene, de mørke krokene, de svette fjesene og til og med den skarpe solen i ørkenen ser helt nydelig ut. Lyden er re-mikset og skaper en vanvittig god stemning absolutt hele tiden. Både dialog og musikk er plassert akkurat der jeg liker det.
Ekstramaterialet ser ikke ut til å ha forandret seg siden forrige Blu-ray og er i særklasse godt. Kommentarspor, bakomfilmer, slettede scener osv. Alt man forventer, og som man kan nyte om man ønsker.
Eneste irritasjonsmomentet er den norske tekstingen. «Homicide» innen amerikansk politi heter ikke «Kripos» på norsk. Jeg skjønner jo at teksteren har prøvd å gjøre det gjenkjennelig, men dette blir for dumt.
blog comments powered by Disqus