Utgivelsen: 
To liv (2012)
Spennende tema, uspennende film
Hverken Liv Ullmann, dristig form eller dramatisk historie klarer å redde To liv fra å komme farlig nær kalkunstempelet.
Da filmen ble lansert var det ikke all verden til oppstyr rundt den, men i høst har den faktisk blitt valgt ut til å være Tysklands kandidat til Oscarprisen for beste utenlandske film. Anført av Liv Ullmann burde jo dette i utgangspunktet være et tilsynelatende logisk valg. Men det er noe som skurrer. To liv har av mange blitt omtalt nettopp som en «Liv Ullmann-film», selv om hun har en ganske liten rolle. Det som skurrer aller mest er at To liv er en uengasjerende og intetsigende film. Mine antagelser er at det hverken blir noen nominasjon, enda mindre en pris ved neste Oscarutdeling.
Handlingen starter i 1990, hvor en kvinne som bodde på barnehjem etter andre verdenskrig er tilbake i Tyskland. Det viser seg at hun er ute etter å slette spor fra fortiden, uten at vi skjønner helt hvorfor. Spenningen bygges for så vidt greit opp, men umiddelbart bærer filmen preg av å være en lavbudsjettsfilm. Man skal nødvendigvis ikke bruke dette mot en film ukritisk, dessverre lider To liv særdeles under dette. Tidsbildet man prøver å skape, et litt kornete og brunt 90-tall, fremstår som svært billig når skuespill, manus og kulisser er langt under pari.
Historien om de tyske lebensborn-barna er i seg selv rystende og ganske utrolig. Norsk-tyske barn endte i mange tilfeller opp i tyske barnehjem, da skammen ved å få «tyskerunger» var stor og at Tyskland ønsket å ta i mot disse barna på grunn av ideologiske tanker. I ettertid har denne historien blitt fortiet og er for den gjengse nordmann helt ukjent. I To liv ligger fokuset på ett av disse barna og er fortellingen om hvordan hun fant sin biologiske mor og skapte seg et nytt liv i Norge. Selvfølgelig er det ting fra fortiden som truer med å ødelegge tilværelsen, hemmeligheter og usannheter dukker stadig opp og man blir nødt til å ta et hardt og brutalt oppgjør med dem.
Rent fortellermessig feiler To liv ganske kraftig, troverdigheten i historien uteblir. En av tingene som ødelegger flyten er de endeløse tilbakeblikkene som skal forklare og få oss til å forstå hvorfor ting er som de er. Det dårlige manuset og de jevnt over labre skuespillerprestasjonene underbygger bare følelsen av dette er uferdig og dårlig gjennomført håndverk. På alle måter ser filmen billig ut og rettferdiggjør ikke den alvorlige og sjokkerende historien på noen måte. Spennende blir det aldri, og det er trist at en stor skuespiller som Liv Ullmann ender opp som intet mindre enn en statist.
Teknisk
Hvorfor To liv kommer på DVD kan jeg egentlig godt forstå. Estetikken skal fremstå i en 90-tallsdrakt og de lykkes jo i og for seg, men bildet er ikke særlig godt. Ei heller lyden er noe mer enn helt grei. Bonusmaterialet er ganske sparsommelige og rimelig uinteressant.
blog comments powered by Disqus