Utgivelsen: 
Californication - sesong 2 [The Complete Series] (2008)
Nye sorger, nye gleder
Mer gjennomført og helhetlig enn første sesong, og serien begynner virkelig å finne sin helt særegne form.
Advarsel! Denne anmeldelsen inneholder spoilere, så har du ikke sett første sesong – slutt å les her.
Sesong en avsluttet med at Hanks (David Duchovny) eks-kjæreste Karen (Natasha McElhone) forlot sin nye mann under deres bryllupsfest. Alt ligger nå til rette for at hun kan finne tilbake til Hank og leve et lykkelig familieliv sammen med deres felles datter Becca (Madeleine Martin). Ekstasen går som forventet raskt over, og tiden i paradis blir kortvarig. Hank klarer å havne i de utroligste situasjoner, og Karen ser at han er uforbederlig. Når de nok en gang går hver til sitt, stifter Hank bekjentskap med den suksessrike - men akk så utsvevende - plateprodusenten Lew (Callum Rennie). Han blir en kilde til nye problemer, på toppen av at Hanks manager Charlie (Evan Holder), mister jobben. Når også fortiden henter inn vår antihelt Hank, blir dette en bedre sesong enn forgjengeren – med mange morsomme og spennende hendelser.
Uforutsigbarheten trer i andre sesong frem som en av de beste sidene ved serien. Karakterene kan hele tiden gå hvilken vei som helst, til tross for at de er ganske fastkjørte i sine skjebner. De setter seg også bedre, og man får mulighet til å lære dem å kjenne bedre. Det introduseres hele tiden nye bi-karakterer som tilfører variasjon i det faste galleriet, noe som tilfører en ekstra dimensjon i forståelsen av hovedkarakterene. I tillegg er manuset spisset, og både humoren og dramaet er bedre beskrevet og utført enn tidligere. Resultatet av dette er at det skapes en mer helhetlig fortelling som følger en rød tråd i en lang rekke av morsomme omstendigheter.
Der den første sesongen begynte litt forsiktig, blir forviklingene og problemene enda større nå. Når samspillet og kjemien mellom de ulike karakterene begynner å sitte, skaper dette bedre poenger og treffende skråblikk på menneskets natur i det moderne samfunnet. Tonen er skarpere, og hele serien bærer preg av å være kjappere i replikken. Forholdet mellom Hank og Karen, og mellom Charlie og den stadig mer kokainavhengige kona Marcy (Pamela Adlon), viser mange av gledene og fallgruvene man går gjennom i et parforhold.
Ryktet Californication har på seg for å være en intelligent og smart serie, bekreftes av denne sesongen. Samfunnskritikken er plassert mer tydelig i forgrunnen, og satiren fungerer stadig bedre. I større grad enn første sesong, får vi se hvordan verden har blitt et offer for «californication». Kombinert med utmerket situasjonskomikk – ofte av grovkornet kaliber – skaper det mange lattervekkende øyeblikk. Flere av scenene er drøye og kleine, men samtidig så morsomme at enkelte kan kalles klassikere. Hvem kan glemme episoden hvor Charlie overtaler Hank til å bli med på en trekant? Det er disse unike hendelsene som gjør at serien er så lett å like. De mange referansene tilfredsstiller også de med mye kulturell kapital, og får dermed et preg av å skape seg et stempel som middelklassens underholdningsalibi.
Sesong to er ikke helt perfekt, og har noen skjønnhetsfeil. Den mest fremtredende er datteren til Hank og Karen, som er en tenåring i opprør. Hun blir fort litt pistrete og irriterende, og er ikke troverdig nok. Flere ganger blir hun et irritasjonsmoment som ikke tilfører tilstrekkelig med betydning for å kunne berettige den store plassen hun vies. Dette hindrer heldigvis ikke at Californication tar ytterligere steg i retning av perfeksjon. Sesongen er spennende og morsom, og gjør slik at man får lyst til å se mer. Avslutningen er helt åpen, men uten en cliffhanger. Pirringen underveis er likevel nok til at det ikke tar lang tid før man er i gang med oppfølgersesongen.
Teknisk
God bildekvalitet og god lyd, med litt småmangler – uten at de blir plagsomme. Bonusmaterialet består av noen korte bakomfilmer, quiz og kart. Ikke all verden, men helt OK.
Denne anmeldelsen er basert på samleboksen Californication - The Complete Series.
blog comments powered by Disqus