Utgivelsen: 
Blades of Glory (2007)
Hvor ble det av dynamitten?
Er kunstløp på skøyter like kjedelig på film som i virkeligheten, eller klarer Will Ferrells siste film å tilføre en ny dimensjon til sporten?
Se filmklipp
Chazz Michael Michaels (Will Ferrell) og Jimmy MacElroy (Jon Heder) er hverandres motsetninger. Chazz er den vulgære damemagneten med et enormt ego, mens Jimmy er den feminine og forfengelige, men samtidig omtenksomme karakteren. De har kun én ting til felles, og det er kunstløptalent i massevis. En uheldig seanse i verdensmesterskapet fører til at begge blir utestengt fra idretten på livstid, men det finnes et smutthull i reglene som gjør at de kan delta i kunstløp igjen. Dermed bestemmer de seg for å delta i parløp, noe som i aller høyeste grad blir en stor utfordring for de tidligere konkurrentene.
Jeg fikk et av mine første møter med Ferrell i A Night at the Roxbury. Den gang var jeg noe yngre og mindre kritisk til filmer. Jeg lo godt ved flere anledninger og husker filmen som en positiv opplevelse. Siden den gang har Ferrell medvirket til opp til flere smil rundt munnen min, gjerne akkompagnert med humring og gapskratt. Denne gangen blir det mest til at jeg humrer litt for meg selv i korte intervaller. Blades of Glory er nemlig ikke så morsom. Jon Heder som fikk et solid gjennombrudd med Napoleon Dynamite bidrar dessverre heller ikke til å gjøre filmen så mye bedre.
Blades of Glory er en komedie med mye dårlig slapstick og verre timing enn det lokale busselskapet på en bitende kald vintermorgen. Vitsene mangler som regel snert, samtidig som de er forutsigbare og uengasjerende. Visst ler jeg her og der, men i den store sammenhengen finnes det et hav av komedier som overgår denne filmen. Personlig har jeg lett for å hylle underbuksehumor, men av alle ting har de beste poengene blitt utelatt i denne DVDen, noe som viser seg blant ekstramaterialet. Der er scenene grovere og mer rett på sak, tidvis meget fornøyelige. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor det skulle være nødvendig å utelate disse fra hovedfilmen.
Etter å ha sett Blades of Glory satt jeg igjen med en følelse av ingenting. Jeg bestemte med umiddelbart for å se en episode med Tony Soprano og hans indre konflikter for å få følelsen av livskvalitet tilbake. Det trengtes, ellers ville en hel del av dagen ha vært ødelagt, noe som sier det meste om hvor mislykket Ferrells isdansing hadde vært. Kanskje er det kun Tonya Harding og Nancy Kerrigan som makter å gjøre kunstløp spennende?
Bilde
Denne utgivelsen presenteres i 16:9 fullskjerm (1.78:1). Format og bildekvalitet holder et godkjent nivå, men kvalitetsmessig synes jeg ikke fargebruken appellerer i denne filmen. Overføringen til DVD har uansett ikke sviktet på noen områder.
Lyd
God lyd har de klart å få frem i denne komedien. Lydsporet får du helt problemfritt i Dolby Digital 5.1.
Bonus
Kvantitet kan være bra, så lenge det ikke går fullstendig på bekostning av kvalitet. Til denne utgivelsen skjer dette nesten, men bare nesten. Mengden av bonus er det ingenting å si på, men mye av det er langt fra så interessant eller velutviklet som det kunne vært. Noe kvalitet er det riktignok å spore, og slettede og alternative scener faller godt i smak. Mange av innslagene som er vedlagt er nokså useriøse, men faktisk morsomme å se på. Dette betyr at man til denne utgivelsen faktisk kan få underholdning som hever det nærmest begredelige inntrykket av selve filmen.