Med en BAFTA-pris i lomma for beste regi innfrir denne perlen på alle fronter.
Det er noe spesielt med disse britene. De er mestere på å lage filmer og serier som er morsomme og koselige på én og samme gang. Det har florert av serier på fredags- og lørdagskveldene på NRK opp igjennom årene, og for oss av den noe yngre garden ble TV-underholdningen våre foreldre klistret ører og øyne til noe i triveligste laget, mens foreldrene… ja, de anså dette som ukas høydepunkt. Koselig, og artig.
Når jeg nå ser denne komedien av Bill Forsyth, med musikk komponert av Mark Knopfler (Dire Straits) og med Oscar-vinner Burt Lancaster i sentral birolle, så tar jeg meg selv i å tenke: ja, dette var koselig – og for ikke å glemme utrolig artig. Det er som om jeg ser tilbake til barndommen, da jeg forskrekket og uforstående hørte brølende lattersalver fra mine foreldre, men denne gangen er jeg den skyldige og det måpende ansiktet med de spørrende øynene tilhører Skybert som har blitt fortrengt til gulvet – for jeg ruller meg rundt i sofaen og gråter av latter.
Et amerikansk oljefirma har sendt sin dyktigste forhandler til en liten bygd i Skottland for å kjøpe hele stedet for å bygge opp et anlegg for oljeutvinning. Befolkningen vet ikke noe om formålet ved kjøpet, men forhandleren vet heller ingen ting om innbyggernes glødende interesse for å selge.
Det er mye positivt en kan sette fingrene på ved denne filmen, men jeg skal holde en del kort til brystet og la dere lesere finne ut av dem selv (for spørsmålet er ikke om dere skal se denne, men når). Dog kan jeg påpeke musikken, som ikke bare er strålende kreert av den legendariske Mark Knopfler, men som også solgte bedre enn filmen.
Videre har vi karakterene. Det er ikke noe ukjent fenomen at britene har skapt mange gode karakterer på skjermen opp gjennom tidene, og ”Local Hero” har flere som føyer seg lett inn i eliten. Naturligvis har skuespillet også sin del å si her, og Peter Riegert, Fulton Mackay, Peter Capaldi og Denis Lawson, for å nevne noen få, er uforglemmelige i sine roller.
Teknisk
Som vi alle vet så hadde 80-tallet et utseende som ikke lignet grisen. Dette gjenspiller seg noe i ”Local Hero”, men faktisk ikke så negativt som jeg hadde forventet. Bildet er en anelse skittent, og det er litt blast, men det passer den fuktige og vindharde atmosfæren på den skotske kysten godt. Bildeformatet er anamorf 1.85:1.
Lyden kommer i stereo (2.0), og til tross for at musikken fortjener det beste på det tekniske markedet så fungerer stereosporet rimelig bra. Dialoger, lydeffekter og musikk kommer alt godt til rette her.
Ekstramateriale er det skrantete med. Faktisk er det ingen ting med på denne utgivelsen.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
