
Ringenes herre: Atter en konge (2003)
Nice hobbitses...
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen

Relaterte filmer:
Det er vemodig at denne fantastiske filmtrilogien nå er slutt, at jeg ikke skal gå på kino og se enda en slik film når det nærmer seg jul. Jeg får bare håpe at Peter Jackson får rettighetene til Hobbiten.
Atter en konge begynner der To tårn slapp. Sam og Frodo under Gollums "kyndige" veiledning er på vei til Dommedagsfjellet for å ødelegge Ringen. Gandalv reiser til Minas Tirith for å mobilisere dem til å forsvare Gondor mot Saurons angrep. Aragorn, Legolas og Gimli må samle en hær stor nok til å komme Gondor til unnsetning. Det hele topper seg i slaget på Pelennor-slettene, og selvsagt i Dommedagsfjellet der Frodo må ødelegge ringen. Det skjer mye mer enn dette i filmen, men for de som har lest boken eller sett filmen før blir det en unødvendig oppramsing. Dere andre: Gled dere!
Skuespillerprestasjonene er utrolig gode i alle tre filmene. Med over hundre taleroller må det ha vært en enorm jobb å besette alle rollene med gode skuespillere, samt folk som er hyggelige; de skulle tross alt jobbe sammen i mange år. Alle sammen tar historien til Tolkien på dønn alvor, de tar karakterene sine seriøst og klarer å gi dem sjel og hjerte. Noe som ofte mangler i eventyrfilm. Det overnaturlige inngår som en selvfølge, og vi som publikum kjøper hele pakken både når det gjelder trolldom og demoner. Skulle ønske at skaperne av storfilmen Troy (Wolfgang Petersen) hadde gitt oss samme tilliten, og at de hadde tatt med de greske gudene som er så sentrale i boken Iliaden som den filmen er basert på. Man skulle tro at tre filmer med trollmenn, nazguler, hobbiter og en rekke overnaturlige vesener skulle bevise at publikum tåler slikt.
Men nok om det. I Ringenes Herre klarer regissør Peter Jackson å gi samtlige skuespillere og crewmedlemmer noe av sin egen entusiasme for historien, noe av sin kjærlighet til fortellingen. Og dette ser man igjen i hele filmen: De fantastiske scenene fra Rohan, slagscenen på Pelennor-slettene og helt ned til de små scenene mellom karakterene, som scenene mellom Arwen og Aragorn og kanskje spesielt mellom Sam og Frodo. Det er også morsomt å endelig se Andy Serkis komme til sin rett som Smeagol i filmens åpningssekvens. Han gjør en strålende Gollum!
Det er ikke mulig å omtale Atter en konge separat, den er så grunnleggende knyttet til de to foregående filmene at det lar seg ikke gjøre å skille dem hundre prosent. Atter en konge runder av Tolkiens fortelling på en storslagen og rørende måte. Jeg er stor tilhenger av boken, og har som alle andre hatt min oppfatning av hvordan filmen skulle blitt. I sin struktur og oppbygging er Ringenes Herre dramatisk forskjellig fra boken, men manusforfatterne Philipa Boyens, Fran Walsh og Peter Jackson har fanget essensen i boken og latt det andre ligge. Jeg vet ikke noen som kunne gjort det bedre. Det er selvsagt dumt at karakteren Tom Bombadil er ute av første filmen og at avslutningen og det endelige oppgjøret med Ormtunge og Sarumann ikke er med, og det ser heller ikke ut til at det dukker opp i Extenden Edition. I alle fall ikke slik det opptrer i boken, der bobbitene vender hjem til et ødelagt Hobsyssel, og blir nødt til å ordne opp der også. Men alle disse hendelsene er egentlig en avsporing fra veien som Jackson & Co har valgt: nemlig å fortelle om Ringen, Krigen og Vennskapet. Det er det som er hovedtemaene i boken, og det er det som er sentralt i filmene.
Det er bare å se i øynene: hadde Tolkien møtt opp hos en forlegger i dag med manuset på over 1200 sider hadde han fått beskjed om å endre en mengde ting: Begynnelsen er for lang, viktige karakterer er ikke skikkelig utviklet, slutten kommer to ganger (først oppgjøret med Sauron, så oppgjøret med Sarumann), strukturen er gal, listen over "feil" som Tolkien gjorde er lang, men samtidig er det jo nettopp derfor den fungerer. Han tok overhodet ikke hensyn til å gjøre leseren fornøyd, og langt mindre forleggeren sin. Tolkien skrev historien for sin egen del. I 16 år satt han og skapte langt mer enn en bok, han skapte en hel verden med tusenvis av år med historie bak seg. Noe som gjør Ringenes Herre til mye mer enn en fortelling om en ring og en krig. Den tar opp universale temaet som vennskap, lojalitet, ære og mot. Til en viss grad også kjærlighet, men som den konservative briten han var, visste tydeligvis ikke Tolkien mye om dette. Han lot kjærlighetshistorien mellom Arwen og Aragorn forbli nesten usynlig i selve teksten, men i tillegget til boken forteller han om deres ekteskap og videre liv. Noe som Jackson & Co kloklig har lagt mye mer vekt på i filmen. Dette åpner for et videre publikum og langt dypere følelser enn det Tolkien la til rette for.
Til tross for manglene i teksten er Ringenes Herre en av de største leseopplevelsene jeg har hatt, på lik linje med at filmen er en av de største filmopplevelsene jeg hatt. Boken fungerer fordi den har mange "feil", den fungerer fordi Tolkien har en litterær stemme som ingen har overgått, han har bokstavelig talt sitt eget språk, ja, opptil flere språk skapte han for de ulike folkene i Middle-Earth. De litterære feilene betyr ingenting, de er en del av helheten og kunsten i Ringenes Herre. Men de hadde aldri fungert i en film!
Jackson og Co har måttet gjøre mange vanskelige valg for å omforme teksten til film, og når jeg ser sluttscenen i Atter en konge og blir genuint rørt, da vet jeg at de valgene var de rette. Jeg liker veldig godt de delene av boken som er utelatt fra filmen, men jeg skjønner svært godt hvorfor de ikke er med. Tom Bombadil tilfører ingenting til selve historien om Ringen og reisen dens. Sluttscenen der Hobsyssel er overtatt av Sarumann derimot kunne jeg godt tenke meg å se, men det hadde blitt for mye av det gode er jeg redd. Historien dreier seg om Ringen og om å overvinne trusselen fra Sauron. Når det er over så kan ikke filmen vare i ytterlige nitti minutter. I filmen fremstår Hobsyssel som fullstendig uberørt av krigens redsler, som et stabilt paradis som våre venner returnerer til for å leve i fred. I boken må de først plante et frø for å få paradiset til å blomstre igjen, et frø som Sam fikk av Galadriel mens de andre bobbitene fikk sverd og kapper, og så videre - en scene man kan se i Extended Edition av Ringens brorskap.
Jeg forstår og støtter de valgene Jackson & Co har gjort under utarbeidingen av manuset. De har tenkt hva som kan gjøre dette til en best mulig film, samtidig som de beholder bokens ånd. Etter mitt syn har de klart det mesterlig.
Når det er sagt så er mitt syn basert på Extended Editions av de to foregående filmene. Kinoutgavene har hele tiden virket på meg som oppvarming til de utvidede DVD utgavene, de er kjappere i filmspråket og tar seg aldri helt tid å stoppe opp og gjøre seg "Tolkien-betraktninger" om livet rundt seg, noe som de utvidede utgavene gjør, som for eksempel åpningen på Ringens brorskap der vi hører Bilbo fortelle om hobbitene og deres levesett. Dette stopper selvsagt opp den naturlige flyten i filmen, men det gjør ingenting, denne og mange andre scener er så gjennomført gode at om filmen er en halv time lenger så merker man det ikke. De utvidede utgavene av filmene er mer tro mot Tolkien, detaljer omkring karakterene blir utdypet. Forholdet mellom Legolas og Gimli er viet større plass i To tårn, besøket hos alvene i Ringens brorskap, forhistorien til Faramir og Boromir i To tårn og mye, mye mer. Det spesielle med disse scenene er at de ikke er klippet vekk fordi de ikke funket, de er spilt inn med tanke på å være med i den utvidede utgaven av filmen. Noen av dem er nok kuttet for å forkorte kinofilmen, mens andre aldri var tenkt å bli vist på stort lerret. De er laget spesielt for de fansene som kjøper spesialutgavene.
Man kan si både positive og negative ting om det. Det positive er at man får sett utgaver av filmene som er mer komplette, mer Tolkiensk og ikke minst av teknisk høyere kvalitet enn standardutgavene. Det negative er jo selvsagt at her skal man tjene enda mer penger! New Line Cinema (og SF Norge) pumper ut DVDer og videoer, først i en standard utgave, og så i en Extended utgave, og mange kjøper begge. Jeg blir ikke overrasket om det kommer en superduperutgave også. Når det gjelder utformingen av den første filmen så kan jeg skjønne at Jackson har måttet gjøre kompromiss med filmselskapet for å unngå en for lang film, og noe av dette har hengt med gjennom hele den åtte år lange produksjonen. Det har sikkert vært befriende for Jackson å vite at selv om en scene må kuttes, så kommer den i spesialutgaven.
I Atter en konge er det del scener som tydelig trenger litt utdyping. Hvor blir det av Sarumann og Ormtunge? Hvordan blir Faramir og Eowyn plutselig friske? Likevel står filmen som den beste av de tre, som den mest komplette og den følelsesmessig mest engasjerende. Og det allerede før jeg har sett spesialutgaven. Filmen fortjener sin syver mer enn noen annen.
Peter Jackson var et relativt ukjent blad i filmhistorien. Før Ringenes Herre var han mest kjent i små og sære filmmiljøer med splatterfilmene Braindead og Bad Taste, samt muppetshow-parodien Meet the Feebles. Det var først med den Oscar-nominerte Heavenly Creatures med Kate Winslet fra 1994 han ble kjent ute i verden. Forøvrig en mesterlig film om to jenters sterke vennskap.
Spøkelseskomedien The Frighteners med Michael J. Fox var ikke en spesielt god film, men den gav Peter Jackson muligheten til å leke med digitale spesialeffekter som i dag ser utrolig amatørmessige ut i forhold til Ringenes Herre. En dokumentarfilm med navnet Forgotten Silver lurte hele befolkningen på New Zealand til å tro at en av verdens første filmregissører var nettopp fra New Zealand. Dagen etter at den gikk på TV ble den avslørt som bløff, og Peter Jackson fikk mye hatpost. Klokelig gitt han etterpå i gang med planleggingen av det som skulle bli Ringenes Herre, i flere år var hele prosjektet topp hemmelig og lite informasjon lekket ut, og nå er det snart slutt, og Peter Jackson har plassert seg selv med en solid fot i filmhistorien, med oscar for både beste film og regi har han tatt steget opp blant de store. Ringenes Herre har satt en ny standard for hvordan en film skal være, ikke bare eventyrfilm, men film generelt. Den opererer på et menneskelig plan som overskygger alle effektene, og selv om dagens 10-11 åringer som ser filmen liker best fektingen og slagscenene kommer de til å sette pris på alle aspektene ved filmen etter hvert som de blir eldre og ser filmen om igjen og om igjen.
En liten skjeggete runding fra jumbolandet New Zealand klarte altså dette. Koblingen mellom Ringenes Herre og dette lille landet er like usannsynlig som at filmen skulle blitt produsert i Norge. Befolkningen er omtrent like stor, klimaet temmelig likt, det samme med antallet sauer. Peter Jackson har virkelig vist at det er mulig for en selvlært filmskaper å komme seg fram, fra å være fattig og idealistisk kan han nå velge og vrake i filmtilbud.
Teknisk
Lyd- og bildekvalitet er som standardutgavene av Ringens brorskap og To tårn, meget god. New Line Cinema tar teknisk kvalitet alvorlig. Bildet er uten noe spor av etterslep eller overføringsproblemer, og lyden er i 6.1 Dolby Digital EX, selv om det er oppgitt 5.1 på omslaget, men EX betyr at du har en ekstra kanal bak, altså 6.1. Lyden er meget godt fordelt rundt både i slagscenene og de rolige scenen så føler du at du er der. Men likevel litt blekt i forhold til DTS ES lysporene som vi har hørt på Extended Edition på de to foregående filmene. DTS gir en enda større nærhet til filmen. Bakhøyttalerne får samme frekvensområde som de fremre kanalene, noe man ikke får ved Dolby Digital systemet. Men nok en gang sparer de rosinen i pølsa til Extended Edition
Filmen er som før delt inn i to plater, den første er filmen uten kommentarspor og plate to har bonusmaterialet. Ikke i anamorf widescreen slik som man har blitt vant til med Extended Edition, bortsett fra de seks kortfilmene fra lordoftherings.net.
The Quest fulfilled: A Director's Vision og A Filmmaker's og Journey: The Making of Return of the King. 22 min og 27 minutt.
Disse første filmene som utgjør disk to er interessante nok i seg selv, men problemet er at de inneholder mye av det samme materialet. De kunne med stort hell vært redigert sammen til en enkelt film på rundt tretti minutter. Mange av de samme intervjuene blir brukt, bare redigert litt forskjellig. Man må selvsagt se begge for å få med seg alt, men dette kunne vært gjort bedre. I tillegg kaller de Uruk-hai for ork. Fy fy!
National Geographic Special - The Return of the King.
En film på over femti minutter som sammenligner karakterer og tematikk fra Ringenes Herre med mennesker og hendelser fra den virkelige historien. Aragorn blir sammenlignet med William Wallace og Theodore Roosevelt, ledere som egentlig ikke hadde lyst til å være ledere, men som gjennom kamp med seg selv og sine fiender fant seg selv på toppen av tronen.
Gandalv og Grima Ormtunge blir sammenlignet med historiske rådgivere som Rasputin og dronning Elisabeth I sine tjenere.
Det blir også trukket paralleller mellom historiske kriger og slagene i To Tårn og Atter en konge.
Denne filmen er meget interessant og uten tvil den beste delen av disk to, den trekker linjer i en historie som Tolkien har hatt meget god kjennskap til, både gjennom sin interesse for historie og sin erfaring fra første verdenskrig. En god vinkling på Ringenes herre, fortalt av Gimli selv, John Rhys-Davies.
Seks kortfilmer fra lordoftherings.net. Aragorns's Destiny, Minas Tirith: Capital of Gondor, The Battle of Pelennor Fields, Samwise the Brave, Èowyn: White Lady of Rohan og Digital Horse Doubles.
Disse filmene er er på 3-4 minutter hver og forteller gjennom intervjuer og filmklipp om temaene som gjenspeiles i de individuelle titlene. Interessant, men ikke banebrytende.
Resten av ekstramaterialet består av:
Trailer til spillene The Return of the King og The Battle for Middle Earth.
En supertrailer til hele filmtriologien.
En mengde tv spots.
Alt i alt en godkjent pakke, men når man vet hva som kommer i Extended Edition er dette amatørmessig, ikke verdig en storfilm som Atter en konge. Den mangler kommentarspor og det hadde vært morsomt med en liten trailer for Extended Edition.
Ringenes Herre har satt en standard for hva film skal være, og de utvidede utgavene har satt en standard for hva en DVD skal være. Denne utgaven er bare en forsmak på hva som kommer.