Noe av det morsomste nevøen min på 10 år vet, er å lure sin stakkars onkel. Å stå gjemt bak en dør og skrike BØØ! når jeg intetanende går forbi, eller å si at det er telefon til meg når jeg står i dusjen er dagens høydepunkt for han. Jeg ler med, som oftest, men etter hvert blir det vel slitsomt.
En slik sliten følelse satt jeg igjen med etter å ha sett Basic. Jeg blir lurt om og om og om igjen, og denne kriminalthrilleren tar så mange uventede og etter hvert irriterende veier at jeg ga opp midtveis å følge med. Ja, jeg må innrømme at første gangen jeg så filmen, slo jeg av etter en time. Da hadde jeg fått nok.
Forventningene var store til Basic; det er første gang siden "Pulp Fiction" at John Travolta og Samuel L. Jackson spiller i samme film. Og regissøren er ingen ringere enn John McTiernan, mannen bak actionklassikere som "Die Hard" og "The Hunt for Red October". Og alt skulle dermed ligge til rette for en førsteklasses actionthriller. Men det er lenge siden McTiernans karriere tok av og den fortsetter bare gale veien etter denne filmen også.
Det går fryktelig galt når seks elitesoldater, anført av sersjant West (Samuel L. Jackson), drar på militærøvelse i Panamas jungel. Flere mennesker blir drept, og de overlevende har hver sin versjon av hva som egentlig skjedde. Den kontroversielle avhørseksperten Tom Hardy (John Travolta) blir satt på saken, og etter hvert som historien utfolder seg blir vi trukket inn i et nett av løgner og beskyldninger. Hvem snakker sant?
Samuel L. Jackson innehar rollen som Sersjant West, en type rollefigur som mange før han har gjort bedre. Det er nok å nevne Lee Ermey i "Full Metal Jacket" og Louis Gossett Jr. i "En offiser og en gentleman". Jackson sliter med et dårlig manus og har skrudd på autopiloten når han vræler og skriker til de stakkars soldatene. Travolta spiller også en karakter som har vært mye brukt i militærfilmsjangeren; "Helten" som enten er skilt, eller enkemann og/eller hard på flaska. Her tilhører han siste kategori. Og han er selvsagt kompromissløs, kranglete og drivende dyktig i jobben. For å komplettere klisjébruken mangler det bare et romantisk motiv som er den stikk motsatte personligheten, og henne finner vi i Connie Nielsens Kaptein Osborne.
Det er helt ok med klisjeer, hele actiongenren er jo en stor klisje, men når klisjeene blir behandlet så dårlig som de gjør i Basic, blir resultatet deretter. Filmens handling foregår i to plan: På militærbasen hvor soldatene blir avhørt, og mange tilbakeblikk fra øvelsen i jungelen. Og det blir klippet ganske ofte fram og tilbake, med det resultat at en mister sammenhengen og dermed motivasjonen for å være med på å løse dette mysteriet. Av og til får vi bare én setning før handlingen skifter plan.
Det eneste som holdt spenningen i filmen, var at jeg lurte på hvordan i alle dager skal filmen ende. Hva for en konklusjon blir på dette spindelvevet av en fortelling? Jeg skal selvsagt ikke avsløre slutten her - og det er heller ikke så mye å skrive hjem om. En skuffende og patetisk slutt på en likedan film. Nei, skuffende dårlig har de gjort dette prosjektet og filmen får dessverre, men fortjent, dårligste karakter.
Teknisk
Kommentarsporet til filmen er med McTiernan 'himself'. Direkte uopplagt og lite engasjerende sukker og snøvler han seg gjennom filmen, og jeg sitter og tenker på om dette var et pliktløp for å oppfylle kontrakten til selskapet bak filmen. Det hadde vært en idé å koble inn for eksempel Nielsen eller manusforfatter Vanderbilt i tillegg på kommentarene så kunne vi kanskje få en samtale eller diskusjon ut av det.
I tillegg til de sedvanlige tv-spots og trailerne, finner vi intervju med McTiernan og Vanderbilt. Ikke noe å hoppe i taket over, men informativt nok.
Positivt er det med nydelig DTS-lyd - våpenlyd og dialog i fremre høytalere og regn og tordenskrall i bakre :-)
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
