Utgivelsen: 
Guardians of the Galaxy (2014)
Storslått romeventyr
Røverhistorie som kommer litt til kort, men som heves av fascinerende uttrykk og kule karakterer.
Det er få filmer forunt å få oppleve en slik hype som Guardians of the Galaxy. Den er nummer ørten i rekken av filmer basert på historier fra Marvels tegneserieunivers, og kommer som en naturlig konsekvens av at denne typen film har oppnådd en enorm popularitet. Der hvor Iron Man, Thor, Captain America etc. har blitt ganske glatte actionfilmer, har man med Guardians of the Galaxy klart å skape et produkt som har litt sterkere identitet. Fokuset ligger ikke så mye på superkrefter, men snarere på samhold og flott action og eventyr. Filmen er mørkere, i form av en postmoderne estetikk, hvor vakkert og stygt blandes sammen til noe som føles nytt og forfriskende.
Helten i filmen er Peter Quill, som ble bortført fra jorden som ung gutt. Han er en fredløs, som reiser rundt i galaksen på mer eller mindre lovlige oppdrag. Som voksen minner han om Han Solo, og det er mulig at inspirasjonen kommer fra Star Wars. Etter hvert i filmen treffer han på en rekke andre romfarere, som kommer til å bli dem som omtales som Guardians of the Galaxy. Med andre ord er dette en film som i hovedsak forteller hvordan og hvorfor nettopp denne brokete banden ble et team, og er i realiteten et eneste stort anslag for resten av filmserien. Den parallelle historien om en trussel mot galaksens eksistens, føles sekundær, og nærmest et påskudd for å bruke en hel film til å fortelle skapelseshistorien.
Det er befriende lite selvhøytidelig i filmen, for noe av det verste med mange superheltfilmer, er at de tar seg selv så utrolig alvorlig. Dette er et eventyr – en romopera – og da passer det utmerket med svart humor og mye intertekstualitet. Det er ingen tvil om at hovedmålgruppen for denne filmen først og fremst er unge nerder. Og det er flott! Ulempen er selvfølgelig at man går glipp av en del ved og ikke kjenne til universet fra før. Mange av referansene går deg da hus forbi.
Historien er ganske enkel, og er en klassisk «det gode mot det onde»-variant, og gjør at filmen ikke når de virkelig store høydene. Gjennomføringen er veldig bra - med tanke på formatet – men det er ett betydelig ankepunkt. Når man har skapt noe nytt med stilen, kunne man gjort litt mer for å fornye fortellerteknikken også. Jeg har vært inne på at man går glipp av en del poenger hvis man ikke kjenner til universet, og den største feilen som blir gjort, er å unnlate å forklare hva det fiktive universet består av. Hvorfor Peter ikke reiser tilbake til jorden, og hvordan alt henger sammen forklares ikke. Mulig at man kommer tilbake til dette i en av de mange oppfølgerne som kommer, men det forringer denne filmen litt. Til gjengjeld forklares det viktigste effektivt og bra.
Som eventyrfilm fungerer Guardians of the Galaxy bra. Den er utrolig bra laget, og selv den animerte og hårete vaskebjørnen ser ekte ut. Man har pakket filmen full av action, som resulterer i fornøyelig underholdning. Makeup-avdelingen har gjort en usedvanlig god jobb, så har også kulissemakerne og prop-folkene. Da er det litt synd at man har valgt å fortelle en litt forutsigbar fortelling. Jeg er likevel ganske sikker på at oppfølgerne vil overgå denne helt kurante førstefilmen.
Teknisk
Det er Disney som gir ut denne filmen, og da er man sikret et strålende bilde og et flott lydspor. Bonusen er også veldig bra, og man unngår de kjedelige selvforherligende dokumentarene.