
Coffy (1973)
Pam Griers gjennombrudd
Action, raske biler og en vigilant i form av Pam Grier som tar saken i egne hender. Det fungerer nesten.
Sweet Sweetback’s Baadasssss Song og Shaft ledet an i oppblomstringen av en ny sjanger innenfor amerikansk film på begynnelsen av 1970-tallet. Afroamerikanerne hadde før den tid som regel enkle og stereotypiske roller, men plutselig skulle de være helter som ordnet opp til lyden av soulrytmer, og med stor vekt på afroer som selv får fotballaget Evertons Fellaini til å se ut som en guttunge.
Coffy er en tidlig utgave av blaxploitation-filmene, men er kanskje mest minneverdig som gjennombruddet til Pam Grier. Hun er særdeles vellykket som vigilanten Coffy som bestemmer seg for å ta hevn på de store narkotikahøvdingene ettersom de har fått lillesøsteren hennes på kjøret. Coffy skyr ingen midler for å nå frem til skurkene, og da mener jeg ingen midler.
Skruppelløs som hun er kryper hun raskt inn i armene til den som kan lede henne til bossen. At hun har to store kroppslige fordeler som lokker til seg mennene brukes i filmen på en måte som får en til å lure på om Russ Meyer har hatt en finger eller to med i spillet, for her fremstilles sex og nakenhet som noe helt naturlig, og også den raskeste veien til målet.
Filmen inneholder flere kule actionsekvenser, som oftest med biler involvert. Noen av disse er i tillegg ganske ekstreme, men den noe umotiverte handlingen gjør at filmen aldri kommer seg forbi mellomsjiktet. Coffy forsøker å stille seg noen retoriske spørsmål i forhold til om det er normmessig akseptert at hun har hevntanker, men dette fremstår så svakt at det er nærmere å velte filmen utenfor kanten, enn å dra den opp i høydene.
Glorifiseringen av vold er nemlig filmens sterkeste kort, i tillegg til Pam Grier, så da kunne filmskaperne ha droppet forsøket på å forklare selve driften og skyldsspørsmålene. Med den retningen filmen tar, er det ikke til å unngå at man skulle ønsket den var enda mer beinhard og enda mer eksotisk, samt at den i enda større grad benyttet seg av korrupsjonsproblematikk.
Teknisk
Filmen kommer i 16:9 fullskjerm, noe det settes pris på. Dessverre er det en del unødvendig støy i bildetkvaliteten.
Lydsporet er heler ikke noe å trekke frem når året skal oppsummeres. Det høres hult og komprimert ut, og stereosporet imponerer ingen.
Ekstramaterialet består av trailere og et bildegalleri. Litt skuffende, men Another World Entertainment skal derimot ha ros for å ha skrevet en god tekst til heftet som følger med DVD-utgivelsen, og som på utmerket vis presenterer blaxploitation og Pam Grier for de som ønsker å få litt ekstra informasjon.