Med Steven Spielberg som hjernen bak en fantasifull beretning, skal vi over 20 år tilbake for å følge en gjeng med unger på skattejakt under jorden. Så finn frem ungen i deg og la deg rive med!
En gjeng med unger lever i en forstad hvor det stort sett aldri skjer noe. Denne dagen er spesiell for i morgen splittes gjengen opp og de blir nødt til å flytte fra forstaden, etter som deres hus skal jevnes med jorden for å gjøre plass til en golfbane. Gjengen får så noe helt annet å feste tankene på når de finner et skattekart på loftet til den ene gutten. Om skatten er reell og de klarer å finne den, så kan de beholde sine hus. Men det er ikke kun ungene som får ferten av skatten, for etter seg har de en kriminell bande som er på flukt fra politiet.
Jeg har faktisk aldri sett denne filmen før den dumpet ned i postkassa mi her forleden. Og med tanke på hva slags filmer jeg elsket som liten, så burde jeg nok ha sett den dengang. Allikevel vil jeg fint si at den klarer å underholde med sin fantastiske eventyrhistorie. Den bringer virkelig frem barnet i meg med sin lystige skattejakt, men også ved å gi et artig gjensyn med noen velkjente barnestjerner. Sean Astin og Josh Brolin er begge velkjente karer i dag, men da denne filmen ble spilt inn så var de begge ukjente navn.
Ikke bare er det barnestjerner som står i fokus hos denne filmen, men en mann som ofte har spilt skikkelig badguy i noen gamle filmer er Robert Davi, og i denne filmen spiller han også en skikkelig badguy. Ved siden av ham så er skurkebanden som snappet ut av andre barnefilmer som blant annet "Home Alone". Vi har sett det før og det passer utrolig godt i en film som dette, selv om jeg vil påpeke at de er alt for dumme og forutsigbare til å kunne treffe rett hjem hos den eldre garde. Et voksent filmøye ser lettere tvers igjennom lunken troverdighet og vaklende kjemi opp mot de unge.
Det er ikke så vanskelig å se at Steven Spielberg har hatt med denne filmen å gjøre. Flere referanser til både "Indiana Jones and the Temple of Doom" og "Gremlins" dukker opp, men den klareste referansen til Indiana Jones er den lille vietnamesiske gutten Jonathan Ke Quan, som hadde en stor og sjarmerende rolle i "Indiana Jones and the Temple of Doom". Han er like sprudlende og oppvakt som vi har sett ham før og han passer godt inn i gjengen blant
andre kjente og ukjente fjes.
Spielberg har ikke selv tatt regien. Den har han overlatt til Richard Donner, som klarer å hamle opp med ungene. Jeg er litt skuffet over at de voksne i filmene roter det til litt, men det er kanskje noe de aller minste ikke legger alt for mye merke til. Litt mye mas og skriking dukker jevnlig opp blant de unge skuespillerne, men slikt kan også ses på som en slags komisk faktor i en eventyrfilm som dette. Det dreier seg jo tross alt om en film rettet mot barn.
Mitt første møte med "The Goonies" har altså gått fint for seg. Det kan brått være en film jeg ser igjen ved en senere anledning, for jeg elsket oppbyggingen frem til slutten av skattejakten ganske så godt. Slutten var litt vel klisjé for min smak, så jeg følte at den bygde seg opp til et aldri så lite antiklimaks. Tyngden av filmen ligger allikevel på midtpartiet og den nevnte oppbyggingen, så de oppgavene kan jeg skrive under på at fungerte som et olja maskineri.
Bildet
Nå har jeg jo ingen gode referanser å gå til, etter som jeg aldri så filmen på DVD, men blant ekstramaterialet så ligger det ved et klipp fra 1985 som gir et visst bilde av hvordan bildekvaliteten var den gang. Og med det vil jeg si at vi har en vanvittig god overgang til Blu-ray. Fargene og detaljene er såpass gode at de nesten kan hamle opp med splitter nye filmer, men selvfølgelig så dukker det opp noen svakheter også. Lyssettingen ødelegger i et par av de mer mørke scenene, noe som da resulterer i et snodig sortnivå. Ved siden av dette så dukker det opp noen små elementer av grums på den lyseblå himmelen langt i bakgrunnen når vi da befinner oss ute i friluft. Standarden som bildet presenteres i er for øvrig 2.40:1 widescreen med 1080p oppløsning og gir da en fin oppgradering til en film som er rukket å bli over 20 år gammel.
Lyden
Denne Blu-rayen kan skimte med hele tre lydspor. Dolby Digital 2.0, Dolby Digital 5.1 og Dolby TrueHD 5.1. Jeg prøvde sistnevnte da jeg så denne filmen og ble overbevist til de grader! Selve lydnivået har lagt listen høyt, og med seg på lasset ligger dundrende jevn bass og noe som sjeldent som kraftfull lyd i bakhøyttalerne. Dialogen er en smule preget av at filmen er fra 1985, men det går an å ta det med en klype salt når lyden ellers er såpass sterkt
representert ved denne utgivelsen.
Bonus
Det beste med ekstramaterialet er at de har huket tak i syv av skuespillerne og regissøren Richard Donner, for å gi et kommentarspor til denne utgivelsen. Det er virkelig artig å høre hva de har å si om sine prestasjoner og selve produksjonen så lenge etter. Etter kommentarsporet så er det ikke stort å finne her, for en gammel og intetsigende bakomfilm, noen små videokommentarer, slettede scener, en musikkvideo og en kinotrailer er hva som utgjør utgivelsens ekstramateriell.
Jeg sitter fortsatt overrasket over at denne filmen gikk meg hus forbi da jeg var en liten pjokk og elsket slike filmer. Det skulle ha vært en nostalgisk reise tilbake til en svunnen tid, men i stedet dukker "The Goonies" opp som et nytt bekjentskap. Filmen overrasker ved å være en godt gjennomført familie- og eventyrfilm, og selv om jeg som voksen ikke finner noe morsomt i at voksne tyver faller ned på en stamme og får smerte tilført underlivet, klarer
jeg å se litt forbi det og ta til meg helheten. Med en super utgivelse (med unntak av litt vaklende ekstramateriell) har "The Goonies" gjort seg fortjent til en trygg plass i filmhylla.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
