Die Hard 2 (1990)
Intet nytt under julestjernen
DVD
Region
Sone 1
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
Die Hard (1988)
Die Hard with a Vengeance (1995)
Fotogalleri
For vanlige mennesker betyr julen rolige tider hjemme i lune stuer (eventuelt sammen med familie man knapt husker navnet på), men for John McClane (Bruce Willis) har det blitt en tradisjon å drive terrorist-jakt i denne høytiden, og akkurat som i den første Die Hard-filmen står han omtrent alene mot en velorganisert gruppe avanserte kriminelle typer.
Og det viktige stikkoret her er LIKHET. Det burde være grenser for hvor mye av en suksessfilm man har lov å blåkopiere når man lager en oppfølger - i Die Hard 2: Die Harder er ABSOLUTT ALT nøyaktig som forrige gang. McClane er alene mot røkla, politiet er udugelige tullinger som motarbeider ham, pressen lager problemer, skurkene arbeider med avansert datautstyr og det blinker og lyser overalt som om vi var med på et digert tv-spill, og vår helt trives best i luftekanaler. God jul, alle sammen.
Som dere forstår, synes vi ikke at Die Harder er like god som originalen. Surprise, surprise. (Vi tar ikke hele original vs. oppfølger-debatten igjen, se evt. Scream2-anmeldelsen.) Det vi trodde var formelen for suksess i den forrige filmen (vold, eksplosjoner, humor) er ikke nok til å gjøre toeren til noe mer enn vanlig tretten-på-dusinet underholdning. Willis' tørre humor fra den første filmen er forsøkt gjenskapt i en form for selvironiske kommentarer som "i can't believe this is happening to the same person twice" og desslike. Vi tror det egentlig ikke vi heller. Disse slengbemerkningene virker utrolig påklistret og drar inntrykket ned.
Når det gjelder resten av dialogen er også den ganske blodfattig (!) og det er aldri vanskelig å forutsi hva som vil skje. Skuespillerne gjør en hederlig innsats, og det er morsomt å se folk som Fred Thompson (ja, han er faktisk republikansk senator!) i rollen som flyplass-sjef Trudaeu og Dennis Franz som politisjef Carmine Lorenzo. Ikke overraskende gjør han en meget overbevisende jobb som litt sidrompet politimann, noe han senere har fått god bruk for i serien NYPD Blue.
Akkurat som den første filmen er DVD-utgivelsen en standardsak uten bonusmateriale (ok, det er en liten "featurette" her også), og den har 4:3 letterbox-bilde i 2.35:1-format. I og med at masse av oppløsningen er sløst bort på letterbox-maskeringen sees av og til synlige horisontale linjer på skjermen, men ellers er bildet av høy kvalitet. Lyden er likeledes godt mikset med en passelig balanse mellom for- og bakhøyttalere. Hele lydbildet virker også noe krispere enn det vi hørte på den første filmen.
Det er noe med tempoet, klippingen, de litt malplasserte replikkene og hele følelsen av å se en KOPI som gjør Die Hard 2 til en liten skuffelse. Ikke sånn å forstå at filmen er DÅRLIG, den er bare aldri spesielt spennende, og følelsen man sitter igjen med er at hele saken er laget på rutinen. Uansett nok til at vi ikke vil gi filmen mer enn en firer. Ikke like mye av en klassiker som førstemann.