Den trivelige, dyktige og intelligente åstedsgranskeren Dexter har en hobby. Han er seriemorder. Men han er en trivelig, dyktig og intelligent seriemorder.
Dexter dreper. Han dreper et stort antall mennesker, fordi han ikke kan la være. Det er en impuls i ham, noe fra en ødelagt barndom, som tvinger ham til å drepe. Men han er ikke totalt avstumpet, for han klamrer seg til et moralsk halmstrå, han dreper bare de som er verre enn ham. Barnemordere, massemordere og sadister.
Etter at HBO viste vei for hva som kunne gjøres i TV-serie formatet med serier som Sopranos, har de andre amerikanske kabelkanalene kommet etter. Showtime presenterer her en usedvanlig kald, degenerert og ikke minst spennende historie med noe så uhørt som en seriemorder som helt. Det er ikke lagt noe imellom. Dexter nyter åpenbart sine drap, filmstilen er realistisk og hard og fortellingen utsetter oss for et bombardement av visuelle og emosjonelle sjokk.
Serien bygger på bøker av Jeff Lindsay, en herre som trives i de mørkeste hjørnene av menneskets psyke, og som så gjerne tar oss med. Engasjerende og spennende som det er, går det fint an å se på Dexter som ren underholdning. Imidlertid finnes det mer å hente. Dexter er en svært interessant drøftelse av moralske spørsmål av en art som er særlig aktuelle i nettopp slike serier med underholdningsmord. Vi vil jo så gjerne se mordere straffet i fiksjon, siden vi så altfor sjelden opplever at urett blir straffet hardt nok i den virkelige verden.
Men hva slags menneske vil en slik straffer egentlig være? Han kan selvsagt være en politihelt som bare dreper de slemme når han må. Eller en hardkokt tegneseriehelt som fører sin egen nådeløse krig og definerer seg selv som soldat. Men hva om denne helteaktige drapsmannen faktisk liker det han gjør – og gjør det primært fordi han liker det? Det er her vi finner Dexter. Det må sies at det noen ganger føles galt å holde med ham, samme hvor vemmelige motstanderne hans måtte være.
Michael C. Halls rolle som den avslappede, kompetente og livsfarlige Dexter er så langt unna den nevrotiske homofile David fra Six Feet Under som det går an, like fullt er han minst like overbevisende. Det gjør meg litt splittet, for mens jeg gjerne vil se Hall briljere i kvalitetsspillefilmer, vil jeg også ha mer, mer, mer Dexter.
Serien krever en sterk mage, og er nok litt smalere enn mye annet på TV. Det er ikke akkurat som CSI, for å si det slik, om Dexter aldri så mye er en kollega av Grissom og Horatio. Hvis du derimot har lyst til å oppleve en dyp-psykologisk thriller av høy kvalitet, sett av 11 timer av ditt liv til Dexter. De kommer til å fly av sted.
Teknisk
Det skulle bare mangle at ikke en serie skapt for TV ser bra ut på DVD. De litt grelle fargene som av og til ser nærmest overeksponerte ut, er et vellykket stilistisk trekk for å høyne følelsen av kald virkelighet – og ubehag.
Lyden er i DD 5.1, og formatet brukes aktivt til å sette atmosfære, dette bør spilles av høyt og godt.
Ekstrastoffet er lovlig snaut, bare kommentarspor på to av episodene. Kvaliteten er høy, men det hadde ikke skadet med intervjuer og bakgrunnsstoff, siden det er en temmelig særegen serie det er snakk om. Kanskje det kommer på neste sesong. Jeg gleder meg uansett.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
