Utgivelsen:
Nyeste anmeldelser på groove.no:
More American Graffiti (1979)
Mer av det samme
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
Filmen American Grafitti fra 1973 ble nokså uventet en gigantsuksess i billettlukene. I ettertid har dette George Lucas-eposet fra 1960 tallets USA rett og slett fått klassikerstatus. Da var det kanskje ikke annet å vente enn at filmen i 1979 fikk en oppfølger. Denne ble for enkelhetskyld rett og slett kalt More American Grafitti .
Regissør av den første filmen, George Lucas, tok med seg Harrison Ford og lagde stjernekrig, og sammen med fraværet av Richard Dreyfuss, så sørget de for at de fleste av den første filmens hovedingredienser var borte. Det skal nevnes at Lucas tok over produsentansvaret fra Francis Ford Coppola, og sånn sett i en rolle som medprodusent hadde en liten finger med i spillet også i oppfølgeren.
Den kommende regissør legenden Ron Howard er dog fremdeles med i hovedrollen, og regien ble overlatt til tv regissør Bill L Norton (Buffy, Profiler, Roswell m.fl). Produsentene luktet nok litt dollar i og med den første filmens suksess, og med litt hell så kunne man kanskje håpe å fange en brøkdel av enerens sjarm.
Filmens handling er like enkel i sin fremtoning som originalen var. De karakterene som fremdeles er med har blitt collegestudenter, og handlingen er lagt noen år frem i tid. En tid med mye konflikter som for eksempelvis Vietnam-krigen og den stadig mer populære hippie kulturen. Våre venner har byttet ut ungdomskoleproblemene sine med mer reelle problemstillinger som nevnte krig og kultur. Nå er det fest og kjærlighet på college som gjelder. Også i denne filmen blir man presentert et klassisk lydspor med eksempelvis artister som The Doors, Bob Dylan og The Byrds.
Denne filmen er akkurat like enkel i fortellerstilen som den første. Dessverre så har den på langt nær den samme sjarmen som originalen. Man har egentlig bare byttet ut et miljø med et annet, og modifisert litt på utfordringene og problemstillingene som hovedpersonene står over. Legg til at man har byttet ut ganske mange av skuespillerne siden sist, og du har en film som innimellom er helt ok tidtrøyte, men noe spesielt mer utover det, vil du neppe få ut av den.
Positivt er at filmen allikevel er tidvis bedre enn hva man på forhånd skulle anta med denne oppfølgeren. Ron Howard gjentar rollen som Steve, og viser atter en gang at han behersker filmfaget både foran og bak kamera. Bo Hopkins, Charles Martin Smith og Paul LeMat gjentar også rollene sine fra forrige gang, og de gjør alle en helhjertet innsats. Lydbildet er nevnt, og også denne gang er dette fremragende, og isolert sett filmens styrke. Men mens eneren står som en påle i sin beretning om en svunnet tid i Statene, så fremstår toeren som et ganske overfladisk forsøk på å skape en morsom tidtrøyte. Det klarer bakmennene altså bare sånn delvis.
For å oppsummere så er det honnør til skuespillerne, mens materialet de har å jobbe med er av den lette sorten. Det slår meg at filmen må ha vært utrolig enkel å lage. Både handling og lokasjon fremstår som meget enkelt, og det slår meg at dette ligner på en tv-produksjon.
På norsk så har man valgt å kalle filmen: Festen er over, og for å si det slik så er det en svært passende karakteristikk på selve utgivelsen. Eneren var tidvis en fest for filmentusiaster, mens toeren tidvis er å betrakte som et litt anstrengt nachspiel.
Jeg vil tross godt skuespill, rett og slett gå så langt som å kalle denne filmen for litt unødvendig. Man kunne latt de gode minnene fra originalen få hvile i fred, og ikke tvære det ut i det langtekkelige og til slutt ganske så poengløse i denne standard oppfølgerfilmen.
Teknisk
I likhet med den første filmen, så er ikke bildet (16:9 letterbox) av ypperste kvalitet, men det duger. Det er til tider litt kornete, og den bærer så absolutt preg av å være lagd på slutten av 70 tallet. Dette er dog en film som stiller svært få krav til det tekniske. Filmen står og faller på dialog og nostalgi. Det er mye god musikk å spore, og lyden i Dolby surround er mer enn god nok for sitt formål og publikum.
Hva angår ekstramateriell, så inngår denne anmeldte filmen sammen med eneren i en double pack utgivelse kalt Drive-in Collection. Ekstramateriellet er beskrevet i anmeldelsen av originalen her på DVDnett. Det er for ordens skyld en making of featurette, som inneholder alt du måtte lure på og alt du eventuelt ikke visste i forbindelse med American Grafitti, skuespillere, regissører, produsenter.
blog comments powered by Disqus