Utgivelsen: 
Grease (1978)
Åpne slusa!
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
Staying Alive (1983)
Saturday Night Fever (1977)
Mine første minner om Grease er i form av et lokalt amatørteater i Sandefjord som jeg så da jeg gikk i andre klasse på barneskolen. Fadderen min spilte en av gutta i T-bird, gjengen som bruker mer ’grease’ enn en bil. Showet var faktisk ganske bra, etter hva jeg kan huske, men de hadde et uttrykk som har festet seg i hjernen min. For når de snakket om det å komme seg i trusa på jentene, brukte de dette uttrykket: ”Å åpne slusa!” Hallo? Finnes det noen eklere måte å si det på? Håper virkelig ikke dette var vanlig ’slang’ i 50-årenes Norge…
Siste gang jeg hørte noe som hadde med Grease å gjøre var her en fredag da Idol-dommerne Tone-Lise Skagefoss og Tor Milde sang kanskje verdens mest falske duett, tatt rett fra filmen. Takk og lov synger Sandy (Olivia Newton-John) og Danny (John Travolta) vesentlig bedre!
Grease er basert på en Broadway-musikal og følger musikalfilmsjangeren. Den er satt til 1950-tallets Amerika, hvor brylkrem er livsviktig for gutta. Filmen handler om tenåringsforelskelser, skoleballett, bilrace og vennskap. Sandy og Danny har en sommerflørt, og da det viser seg at hun begynner på samme skole som Danny oppstår det problemer. For Danny var en helt annen person den sommeren enn han er sammen med gjengen. Mens Sandy og Danny er hovedkarakterene i filmen følger vi også resten av gjengene, både T-bird og Pink (jentegjengen).
Filmen starter med bilder av Sandy og Danny på stranda før introen kommer. Denne er i tegnefilmformat, og en ganske god en sådan. Her får vi se typiske 50-talls-elementer og vi får et godt innblikk i hva filmen kommer til å handle om.
Grease innholder en rekke sanger som har blitt slagere og som til og med dagens unge mennesker, spesielt av det kvinnelige kjønn, fortsatt synger med på. I ekte musikalstil bryter folk ut i sang og dans støtt og stadig, men det blir aldri upassende. Travolta kan synge. Travolta kan danse. Og han får vist det godt frem. Lyden er i Dolby Digital 5.1 og dette øker livligheten i musikken, og man sitter faktisk og nyter at alle høyttalerne blir brukt for å forbedre musikkopplevelsen. Dessverre er det litt for tydelig at sanger og noe dialog er dubbet på i etterkant. Det er ikke usynkront, men det er forskjeller i lydbilde som blir litt for tydelig.
Skuespillet blir til tider litt for teatralsk, noe som passer på en scene men ikke i film. Men utenom disse få tingene er filmen faktisk ganske god. Jeg kjedet meg aldri, alle sang- og dansenumrene til tross. Også skaper Grease en nostalgisk følelse. Jeg levde selvsagt ikke på 50-tallet, men minnene om ungdomskjærlighet og skoleball kom strømmende på da jeg glodde på skjermen.
Filmformatet er 2.35:1 noe som fungerer flott, spesielt i sang og dansenumrene når folk ’danser utover hele skjermen’. Det er tydelig at noe er blitt gjort med bildekvaliteten også, for bildet er skarpt og har gode farger. I tillegg skaper regissør Randal Kleiser god dybde i bildene, noe som øker filmopplevelsen.
Dette er den store filmen for flere av de involverte, Olivia Newton-John og John Travoltas store film, og regissørens første kinofilm. Grease har blitt en klassiker, en film som kommer til å bli sett og har blitt sett og likt av de yngre og eldre generasjoner i flere tiår.
Jeg ligger og vipper mellom karakteren 5 og 6, men på grunn av den tidvis dårlige dubbingen velger jeg å falle ned på en 5-er.
Teknisk
Jeg har allerede nevnt at filmen presenteres med bilde i 16:9 letterbox (2:35.1) og lyd i Dolby Digital 5.1.
Denne versjonen er en del av The Travolta Collection (Grease, Saturday Night Fever og Staying Alive), og man skulle tro at det ville være med en god del ekstramateriale.
Det er det imidlertid ikke. Det eneste som er å finne på denne singeldisken er en standard trailer og en liten snutt med intervjuer av sentrale karakterer og crew. Intervjuene er gjort i forhold til 20-års jubileumet. Denne intervjusesjonen er helt grei, vi får høre om innspillingen og en del trivielle saker rundt filmen.
Grease kan sees dubbet til tysk eller på originalspråket engelsk. Det er tekstet på en rekke språk, deriblant alle nordiske.
Avslutningsvis vil jeg skryte av tekstingen. Ofte blir engelske sanger oversatt til helt nye setninger på norsk for å få det til å rime. Dette er ikke tilfellet i Grease. Her har de oversatt så direkte som mulig, noe jeg satte stor pris på.