Utgivelsen: 
Last Train from Gun Hill (1959)
... and justice for all
Marshalen Matt Morgan (Douglas), en levende legende i Pawley, opplever at hans kone blir voldtatt og drept foran øynene på sønnen deres. Morgan sporer seg dermed frem til sin gamle venn Craig Belden (Quinn) i Gun Hill og finner ut at det var sønnen hans, Rick Belden (Earl Holliman), som sammen med en annen stod for ugjerningen. Morgan er fast bestemt på at synderne skal stilles for retten og motta en rettferdig dom, som etter all sannsynlighet vil være dødsstraff.
Problemet er bare at Craig Belden er en mektig rancheier med enorm innflytelse på Gun Hill, og Belden har ingen intensjoner om å miste sin sønn som attpåtil er det siste han har igjen i livet etter sin kones bortgang noen år tidligere. Derfor må Morgan ty til de midler som er nødvendig for å bringe de skyldige tilbake til Pawley med det siste toget fra Gun Hill.
Last Train from Gun Hill fremstiller et godt eksempel innen westernsjangeren. Vi får ta del i helter og skurker som kjemper mot hverandre innenfor respektens rammer. Selv om Belden blir Morgans antagonist, er han fortsatt forståelsesfull overfor sin gamle venns situasjon. Det er derfor fint å se den respekten som gjelder dem i mellom til tross for de vanskelighetene som oppstår. Drapsmennene har vi selvsagt ingen sympati for, men vi forstår godt hvorfor Belden så gjerne vil beskytte sin sønn.
Dermed er vi inne på et annet tema som forekommer i denne filmen; forholdet mellom far og sønn. Skildringen av dette forholdet fungerer rimelig bra, både på den ene og den andre siden. Selv om vi ikke får se så mye av Morgans sønn blir vi likevel kjent med ham gjennom faren og hvordan han skal løse den situasjonen som oppstår i Gun Hill.
I tillegg til disse tradisjonelle temaene kommer også amerikanernes forhold til indianerne til skue. Dette kulturelle fenomenet projiseres gjennom Matt Morgans ekteskap med en Cherokee-kvinne kontra innbyggerne i Gun Hills nedlatende holdning til henne. I den byen var det nemlig ikke så farlig at en indianerkvinne hadde blitt voldtatt og drept. Unntaket her er selvfølgelig Craig Belden som er dypt lei seg for sin sønns ugjerning, og føler stor sympati i forhold til Morgan, selv om det ikke kommer på tale at sønnen hans skal bli med tilbake til Pawley.
Denne westernfilmen har ellers alt en slik film normalt byr på; småskitne omgivelser, salonger hvor whisky drikkes til alle tider, skuddvekslinger og ærefulle pistoldueller. Filmen er også til tider svært underholdende, men jeg opplever et lite dødpunkt i midten av filmen. Dette er nok et bevisst valg av en slags stille før stormen atmosfære, men som sagt kan det gå litt tregt her.
Skuespiller- prestasjonene er heldigvis av stor klasse. Det gjør meg godt å se Kirk Douglas som den rettferdige og uforskyldt bitre Matt Morgan, men i den store sammenhengen synes jeg faktisk at Anthony Quinns rolletolkning er hakket hvassere. Quinn passer i tillegg absolutt helt ypperlig som rancheieren Belden. De øvrige karakterene er helt på det normale og gir med dette et atskillig sterkere inntrykk av de to hovedrollene.
Jeg må også få lov til å trekke frem Dimitri Tiomkins musikk i denne filmen. Musikken er både atmosfærisk og vakker. Tiomkin har tidligere samarbeidet med regissør John Sturges i Gunfight at the O.K. Corral (1957) og hadde forøvrig en flott karriere med blant annet It’s a Wonderful Life (1946) på samvittigheten.
Hvis du har halvannen time til rådighet og føler for litt god underholdning er denne filmen helt klart et utmerket alternativ. Last Train from Gun Hill, regissert av den mesterlige John Sturges, er ypperlig fremført av hovedrolleinnehaverne, og du vil nok aldri angre på å ha sett denne. Filmen kunne kanskje fortjent en femmer, men jeg velger å falle på en sterk firer, så kan man heller hylle Sturges’ andre filmer, som er mye sterkere i den store sammenhengen.
Teknisk
Bildekvaliteten i denne utgivelsen er jevnt over ganske bra til tross for at bildet til stadighet er kornete. Fargene er bra og det meste presenteres tydelig og akkurat som forventet. Bildeformatet er i 16:9 fullskjerm (1.78:1), og det er lite å trekke på akkurat det.
Lydmessig kommer filmen i mono, men av en eller annen merkelig grunn er ikke dette til noen sjenanse. Lydbildet er nemlig ganske godt og får frem både musikk, dialog og lydeffekter ypperlig uansett. Musikken er, som allerede påpekt, av høy kvalitet og ligger veldig fint balansert i lydmiksen.
Det største spørsmålstegnet ved denne utgivelsen ligger i fraværet av ekstramateriale. Her eksisterer ikke et fnugg ekstra. Dette holder ikke, så da får vi heller trøste oss med at Paramount har tatt seg tid til å inkludere både meny og teksting på de fleste tilgjengelige språk i Europa. Her er det altså fritt frem om noen har lyst til å lære seg kroatisk eller polsk ved hjelp av en god westernfilm.