Utgivelsen: 
White Coats (2004)
Usedvanlig mislykket
Om ikke annet, så klarer i hvert fall denne filmen å vise hvor dårlig man kan lage en film i det herrens år 2004.
Vi følger en liten gruppe turnuskandidater ved et beryktet sykehus i Canada. Ja, akkurat slik forløper det seg i denne såkalte komedien som ønsker å kaste seg på en sykehusbølge i kjølvannet av for eksempel ”Scrubs”. Det blir heller ikke bedre av at det ser ut som om filmen er laget på halve budsjettet til én episode av ”Scrubs”. Sannsynligvis er budsjettet enda mindre enn som så, og det samme gjelder innsatsen fra både manusforfatter/regissør og skuespillere.
Problemet med skuespillerne er at de får det til å se ut som om skuespillerne fra vår egen Rovdyr burde forberede en oscartale. Komisk timing eksisterer knapt, troverdighet finner du lettere i ”Hotell Cæsar”, mens menneskelig sjarm er lagt til side for ekstremt billige replikker som fremføres enda billigere.
Jeg føler meg på alle måter lurt. White Coats, med originaltittelen Intern Academy, markedsfører seg som en komedie i samme stil som American Pie og Van Wilder, men sannheten er at filmen ikke når sine spekulative forbilder til knærne en gang. Slik markedsføring grenser i rimelighetens navn nesten til kriminalitet, spør du meg.
Dessuten burde manusforfatter og regissør, Dave Thomas, fått en premie for å komme med forutsigbar humor. Hvis det vi bevitner egentlig kan kalles humor? Personlig synes jeg navnsettingen innenfor den moderne kongefamilien er langt mer festlig, men det er nå en annen sak.
Filmen føles ikke som en film og ser ikke ut som en film. Dette er halvannen time med observasjon av mennesker uten mål og mening, hvor regissøren allerede fra første sekund skjærer av seg hodet og lar filmen følge sin egen tamme utvikling. Det er jo ikke noen handling her; ingen motiver, ingen bærende temaer, ingen dramaturgi, og så absolutt intet talent å spore. Jeg har sett større samlinger talenter på juleavslutningsskuespill på barneskolenivå.
Nei, ærlig talt, Dave Thomas, dette er noe av det stusseligste jeg noensinne har vært borti. Det verste er at du prøver å være morsom og kul. Aner du egentlig hvor langt du er fra oppnåelsen av dette?
Teknisk
Utgivelsen sliter med bildet. Til tross for at alt foregår i studio er aldri kvaliteten bedre enn en halvslapp TV-serie fra Midtøsten. Utsnittet får du i 16:9 fullskjerm.
Lyden kommer i Dolby Digital 5.1, men det er nok ingen som lar seg imponere av kvaliteten som bare så vidt makter å holde seg på det jevne.
Blant ekstramaterialet kan du kun ta en titt på tre trailere. Takk gud for at det ikke er noe kommentarspor her. Jeg har personlig lagt Dave Thomas for hat.
blog comments powered by Disqus