Utgivelsen: 
Surf's Up (2007)
The waves are pounding on the sand tonight ...
Realitygenren inntar den dataanimerte verden, med varierende hell.
Se filmklipp
Jeg liker filmer som leker med sin egen og andre genre. Om det er romantiske komedier med en liten dose zombier som i Shaun of the Dead, eller gangsterdrama, barnefilm og musikal som i Bugsy Malone. I tilfellet Surf`s Up er det dokumentarfilmen som møter den stadig økende pingvinanimasjongenren, og akkurat dette syns jeg er en liten genistrek.
Vi følger et filmteam som intervjuer tenåringspingvinen Cody Maverick. Oppvokst på Antarktis i en småby der stort sett alle tenker på fisk og ruging. Selv er han mye mer opptatt av å surfe på de store bølgene. Hans store idol og forbilde er den legendariske surferen Big Z, som døde i en tragisk surfeulykke for ti år siden. Dette stopper ikke Cody, og han klarer å komme seg til alle surfende pingviners paradis, nemlig Pen Gu Island, eller nærmere bestemt Hawaii.
Det er på øya at filmens historie stort sett utspiller seg. Big Z er jo ikke død. Han har bare trukket seg tilbake fra toppidrettens mas og kjas, og kommet nærmere naturen. Han har sluttet å surfe og blitt gammel og korpulent, men i møte med den unge og energiske Cody blir surfegleden gjenoppdaget og ekte vennskap funnet. Ikke en spesielt original formel dette her, men det funker. Mye på grunn av den dokumentariske formen, og et knippe morsomme og gode karakterer.
Cody sin bror og mor blir intervjuet, surfepromotoren Reggie, surferen Chicken Joe og mange, mange flere, helt ned til en aggressiv, hissig og ikke minst giftig kråkebolle. Denne formen kler filmen. Karakterene reagerer på kamera og snakker til det, vi hører kommentarer fra filmteamet og sannelig har de ikke plassert et lite kamera på surfebrettet til Cody også.
Det som kan være en ulempe med denne formen er at filmskaperne har søkt litt for mye realisme. Mange av scenene er kornete og fulle av filmstøy, som om de er filmet ute i det fri med håndholdt kamera. Dette selvsagt for å forsterke den dokumentariske effekten, men for enkelte kan dette være tøft å svelge. Spesielt på en Blu-ray utgave der man forventer topp kvalitet hele veien. Det som må regnes for filmens hovedscene, der den store avsluttende surfekonkurransen finner sted, foregår stort sett i kornete gråtoner med mørke skyer og sort hav.
Bildet er jo ikke dårlig, det er bare realistisk. Sånn som det ville sett ut om noen hadde filmet en dokumentarfilm i gråvær, med bare naturlig lys. Så får man velge om man liker det eller ikke. Jeg syns ikke det gjør så mye. Det er mange scener som er flotte, skarpe og fargerike, og animasjonen er helt fantastisk. Detaljnivået både i pingvinansiktene og vegetasjonen på øya er imponerende og nydelig.
Underholdende og morsom film som du skal være temmelig surmaga om du ikke liker, kombinert med godt bilde og trivelig musikk.
Bildet
Som sagt er jo bildet preget av den dokumentarisk stilen, som fører til et tidvis kornete bilde. Ser man vekk fra dette er bildet helt nydelig. Sortnivået og kontrastene er veldig bra. Detaljene i bildet kommer meget godt frem. De scenene som er fargerike er herlige å se på.
Lyden
Lyden er det heller ikke noe å si på. Et true-hd spor på engelsk er fult av dynamikk og dybde. Bølgene drønner og pingvinen hviner. Mer enn godkjent. Det norske sporet har jeg ikke hørt, men det er gjengitt i 5.1 Dolby Digital for de av dere som heller vil se filmen med norsk tale.
Bonus
Noen superpakke er det ikke snakk om her. Noen små kortfilmer mest for barn og surfeinteresserte. (Eventuelt surfeinteresserte barn.) Trailere og et lite glimt inn i prosessen bak tidenes første dataanimerte dokumentarfilm, og de utfordringene det førte med seg rent teknisk.
Den beste delen av ekstrapakken er nok de to kortfilmene Chubbchubbs og Chubbchubbs redder julen. Til tider hysterisk morsomme for hele familien.
En god og underholdende film dette her, men vær forberedt på den dokumentariske stilen, både på godt og vondt.
blog comments powered by Disqus