Brideshead Revisited [5 Discs] (1981)

'A good upbringing is everything.'

Av Tor Arve RøsslandFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook08.12.05

Fotogalleri

Da jeg som tolvåring så denne serien på tv for første gang ble jeg utrolig fascinert av den britiske overklassen, og deres nærmest uvirkelig liv. De få privilegerte menneskene som levde i sin egen verden bestående av overdådige måltider, champagne til lunsj, atlanterhavscruise, Oxford-utdanning, snobberi og ikke minst så var alt sammen med majestetiske bygninger som bakteppe. Og i sentrum for denne klassiske arkitekturen finner vi det enorme godset Brideshead. Serien er basert på en bok av Evelyn Waugh, der han (ja, han) skrev om overklassen som hadde en problemfri tilværelse, bortsett fra deres egne konstruerte problemer, en bok som kanskje “bare seks amerikanere vil komme til å forstå.”

Vi befinner oss i England mot slutten av andre verdenskrig, og vi møter Charles Ryder (Jeremy Irons) som leder en tropp britiske soldater som ikke har sett noe til krigen, men som har bedrevet tiden med trening. Under en av de mange troppeforflytningene, blir den nye leiren slått opp ved Bridesheadgodset, og Charles blir overstrømmet av minner fra en svunnen tid. Tankene hans går tilbake til hans første møte med studentlivet ved Oxford, og hans inntreden i livet til den adelige familien Flyte. Der han blir meget nær venn med den eksentriske Sebastian Flyte, yngste broren til arvingen av Brideshead navnet, og tittelen Lord. Charles og Sebastian finner raskt tonen, og blir ikke bare drikkebrødre, men nære venner, faktisk så nære venner at ikke andre enn briter med tilsvarende oppvekst fullt ut kan forstå det.

Sebastian tar med seg Charles til familiens gods, og sakte men sikkert får Charles innpass i den meget velstående slekten. Lorden selv, spilt av Laurence Olivier, har flytter til Venezia med sin elskerrinne for lenge siden, og Ladyen i huset må holde familien samlet, med sønnen Bridey som den fungerende Lorden. De øvrige familiemedlemmene er søstrene til Bridey og Sebastian; Julia og Cordelia.

Det går ikke mange episodene før vi skjønner at Sebastian avskyr familien sin, og søker trøst nederst i whiskyglasset. Hans alkoholisme blir etter hvert hans skjebne her i livet, og han forsvinner ut av livet til Charles etter mange års vennskap. Likefullt fortsetter Charles sitt forhold til familien Flyte, og hans interesse for søsteren Julia vokser. Charles sin egen far, glimrende spilt av John Gielgud, er ikke mye til selskap, og klarer omtrent ikke å huske hvor gammel sønnen er. Ikke fordi han er dement, men fordi han ikke bryr seg, og er mer opptatt av sitt eget liv.

Serien spenner seg over mange tiår i britisk historie, og vi ser våre venner bli eldre, og noen av dem dør. Et episk drama som viser oss hvordan overklassen slet med sine egne problemer. Problem som kanskje virker kunstige og konstruerte, siden resten av verden på denne tiden i europeisk historie slet med helt andre ting, men likefullt lever vi oss inn denne verdenen og føler med dem.

Serien berører mange temaer som er like aktuelle i dag. Det kanskje mest åpenbare er forholdet mellom Sebastian og Charles, og hvorvidt dette ble seksuelt fullbyrdet. Dette blir aldri eksplisitt verken sagt og slett ikke vist i serien, men det ligger undertoner i deres vennskap som antyder dette. Da mener jeg ikke at de gikk arm i arm på gaten eller slang armen over skulderen på hverandre. Dette var helt akseptert som noe to meget gode mannlige venner kunne gjøre, vel og merke bare hvis de hadde en viss status i samfunnet. Men en og annen setning, eller et og annet blikk går langt på veg i å støtte teorien om at vennskapet også var et homofilt forhold. Men det pussige er at etter å ha sett serien om igjen på DVD, så innser jeg at dette er en problemstilling som er helt underordnet. Det er ikke et poeng om de to har hoppet til køys eller ei, det er det sterke vennskapet som er drivkraften for deres forhold. Og det er dette vennskapet som gjør første del av serien så fascinerende, og smerten over å miste Sebastian til kong alkohol så ekstra stor.

Den katolske kirkes syklige trang til å få mennesker til å føle seg skyldige er også et sentralt tema gjennom hele serien. Familien Flyte er strengt religiøse, mens Charles er lykkelig agnostiker. Dette fører ikke til store konflikter mellom dem, men religionen klarer å sette dype spor både i Julia og Sebastian. Til tider er den katolske innflytelsen i deres liv nesten ikke til holde ut.

Jeg skal ikke dvele mer ved handlingen, men det sier seg selv at i løpet av seriens drøye ti timer skjer det mye mer enn dette. Men det får du finne ut av selv. Men noen ord om produksjonen er på sin plass. Da denne serien kom i 1981 var det den absolutt dyreste serien som noen gang var laget i Storbritannia, den hadde en prislapp på ti millioner pund som var en uhyrlig sum for en tv-serie. Innspillingen hadde holdt på i over atten måneder, de hadde vært rammet av streik og hadde pga dette vært nødt til å bytte regissør. Også Jeremy Irons mistet de i tre måneder da han var kontraktfestet til å spille inn Den franske løytnantens kvinne. Men likevel holdt de motet oppe og fortsatte innspillingen. Ikke en eneste scene er spilt inn i studio. Det store Bridesheadgodset, som egentlig heter Caste Howard ble brukt til omtrent halvparten av alle scenene, både innendørs og utendørs. I tillegg reiste de til Venezia, Oxford og til og med på atlanterhavsskipet Queen Elizabeth 2 spilte de inn noen scener. Dette var helt utradisjonelt i britisk tv-drama, som stort sett baserte seg på studioproduksjoner.

Det er nok noe av dette som gjør serien til en av mine favoritter, den overdådige arkitekturen, at de har tatt seg bryet med å finne alle de imponerende locations. Det er også strålende å se hvor forskjellig de ulike karakterene i serien ser på de flotte bygningene. Sebastian og hans familie er jo oppvokst her og strener gjennom gangene uten å ense de nydelige skulpturene eller de enorme maleriene. Mens Charles, som er kunstmaler, stopper opp og lar seg rive med, og han forelsker seg fullstendig i både Bridesheadgodset og Marchmainhuset, som er familien Flyte sitt “lille” krypinn i byen. Dette bringer meg over i skuespillerprestasjonene som også er strålende. Jeremy Irons har alltid vært en av mine favoritter, og han gjør en fantastisk rolle som den tilsynelatende rolige og elegante gentlemannen. De øvrige skuespillerne er det ingenting å utsette på, og med Olivier og Gieldgud i gjesteroller så skulle dette holde i massevis. Jeremy Irons bidrag også med fortellerstemmen i denne serien, og her kan mange av dagens filmskapere virkelig lære seg hvordan man skal bruke fortellerstemmetrikset. Irons sin rolige og behagelige røst forteller nydelig og poetisk om sine innerste tanker og følelser på en måte som er en fryd å høre på. Det er bare én episode der han går ut av denne rollen, og det er episoden "Julia", der han ikke er med selv, men all handling er sentrert rundt Sebeastians søster Julia. Jeg forstår jo at da denne ble innspilt så var Irons et annet sted, men likevel her blir fortellerstemmen påtrengende og til tider unødvendig. Det er denne episoden som vipper serien ned fra en soleklar syver i min bok.

Men som helhet står serien fjellstøtt som et monument i britisk tv historie. En serie om overklassen og deres problem, men for oss andre blir det hele som et eventyr. Et blikk inn i en drømmeverden der menneskene er overmennesker og følelsene derfor ekstra sterke. Serien var enormt populær i England, og britene ble overstrømmet med effekter fra serien, alt fra kaffekrus til klær fra 1920-tallet. Hysteriet er nok litt mindre i dag, over tjue år etterpå. Men serien bør finne et nytt publikum på dvd.

Teknisk
Serien blir presentert med original monolyd og i 4:3 format, noe som er helt greit siden serien ble produsert slik. Men den tekniske kvaliteten på bildet er ikke mye å rope hurra for. Serien er ekstremt visuell og den er full av nydelige bilder av både den engelske landsbygden og de mange arkitektoniske vidunder, og dette blir til dels ødelagt av et kornete og støvete bilde. Dette er spesielt skjemmende i utendørs oversiktsbilder, og noe av de mest dunkle innendørsbildene. Om mulig så bør denne serien sees på et godt gammeldags 50Hz fjernsyn og ikke på et moderne og kresent LCD-tv. Bildeopplevelsen blir bedre på gammel teknologi når utgangspunktet er dårlig. Dette er synd, for jeg skulle gjerne sett at denne serien ble restaurert, men jeg skjønner jo også at dette hadde blitt en dyr prosess, og at brorparten av de som anskaffer seg denne DVD’en ikke bryr seg.

Over til ekstramaterialet som er mye hyggeligere.

Flere av episodene er kommentert av både Jeremy Irons og andre impliserte.
I tillegg finnes det et 40 minutters fotogalleri der den første regissøren Michael Linday-Hogg forteller om hvordan serien ble til. En 35 minutters Making of.. der flere av cast og crew blir samlet for å mimres. Dette er klippet sammen men intervjuer av Irons og Andrews.

Alt dette er samlet i en fire-disk pakke, med et uvanlig godt teksthefte som supplement. Dette er en engelsk utgivelse, så norsk tekst kan man se langt etter. Men jeg fant det meget nyttig å bruke den engelske teksten, for språket i denne serien understreker virkelig at britene har noen hundretusen flere ord i sitt ordforråd enn det vi har. Her har man mye å lære.

En meget god pakke som vanligvis ville ha fått en sterk femmer på utgivelsen, men den dårlige billedkvaliteten trekker ned igjen. Her må vi være litt strenge.

Alt i alt er den likevel verdt kjøpet, og den får mine varmeste anbefalinger. For dere der ute som husker denne serien og likte den, er den et meget godt gjensyn. Og det finnes viktigere ting enn bildekvalitet.