Utgivelsen: 
The Purge (2013)
Skoleeksempel på mislykket skrekkfilm
Lavbudsjettskrekk kan fort bli kultklassikere, men denne filmen bør helst glemmes raskt.
En kveld i året er alt lov. En lovfestet rettighet til den amerikanske befolkningen. I utgangspunktet er konseptet for The Purge ganske interessant. Renselsesnatten fremstår i begynnelsen som et interessant fremtidsperspektiv, hvor vold og kriminalitet blir bekjempet med svært ukonvensjonelle virkemidler. Dessverre er det kun helt i starten man lar seg fascinere. Fra å virke nyskapende og ukonvensjonell, faller filmen etter hvert for fristelsen å ta for seg så mange klisjeer fra skrekk- og thrillerfilm at all interesse forsvinner. Kjedelige og dårlige karakterer gjør at engasjementet uteblir, og spesielt er skurkene uten karisma – noe som gjør at all skrekkfølelse melder avbud.
Med dette prosjektet har man tydeligvis ønsket å ha en realistisk tone, som vises best gjennom et ufiltrert bilde og et lite filmatisk uttrykk. Noe av problemet med filmen er at belegget man har for premisset forsvinner. Uten en plausibel forklaring på hvorfor rensingen faktisk fungerer, vil poenget være borte. Man klarer aldri å gjøre noe mer ut av premisset enn å lage under middels god skrekk. Det smøres på med tykke lag av overfortalte tydeligheter hele tiden, og skuespillerprestasjoner som ikke imponerer blir det ofte pinlig å se på. Ethan Hawke som hardt prøvet familiefar er den eneste som gjør en hederlig innsats. Moren i familien spilles av Lena Headey, mest kjent som Cersei i Game of Throne, og hun gjør en av sine svakeste roller i karrieren. Alle ovennevnte elementer sørger for at The Purge kun blir nok en dårlig skrekkfilm som hverken gjør noe nytt eller bruker velkjente virkemidler på en spennende måte.
Det er ofte fristende å fortolke filmers underliggende tematikk. Så er også tilfellet med denne filmen, men jeg klarer ikke helt å se hvordan rensingen har noen overføringsverdi. Hvis den er der, er den usannsynlig platt og dårlig formidlet. Å ha en natt hvor alle lover er satt til side er tilsynelatende konsekvensløst for samfunnet, og blir ansett som et gode. Gjennom fortellingen kommer det naturligvis frem at det ikke er tilfelle. Det kommer en snikende følelse av at det man ser, er det man får. De etiske og moralske dilemmaene som oppstår er så selvfølgelige at de ikke sier noe utover dette, og blir ikke interessant nok. De blir irrelevante for en såpass søkt problemstilling.
For å skape litt spenning og skrekk, trenger man ikke alltid all verden for å klare dette. Noe av essensen er å gjøre hovedrollene interessante nok, men det skjer ikke. Det aller verste er nok at The Purge er helt utrolig forutsigbar. Av betydningsfulle hendelser i filmen, var minst 90% av dem enkle å forutse. Kardinalsynden er å vise en av de avgjørende hendelsene allerede etter to minutter av filmen. Dessverre blir dette forutsigbart, kjedelig og uten noen form for spenning.
Teknisk
Bra bilde, men en noe hul og rar lyd. Bonusen består av en bakomfilm. Med andre ord – under pari.
blog comments powered by Disqus