Utgivelsen: 
American Swing (2008)
Ståkarakter, og litt til
New York blir syndens mekka når swingerklubben Plato’s Retreat åpner i 1977. Her får du historien om den seksuelle revolusjonens betydning for swingere.
Jon Hart og Matthew Kaufmans film er en klassisk retrospektiv dokumentar om et fascinerende fenomen i USA som hadde sin oppstart på 1970-tallet. Selve institusjonen for amerikanske swingere ble klubben Plato’s Retreat, drevet av Larry Levenson. Hit kom folk med en enkel misjon. De ønsket å bytte partner. Det var ikke for å redde et dårlig forhold, men for å krydre et godt.
Det handlet ikke bare om sex, men også om revolusjon. Woodstock symboliserer på flere måter det mer frigjorte individet. Plato’s Retreat symboliserer deretter videreutviklingen av revolusjonen som startet med den gigantiske musikkfestivalen. Larry Levenson, på sin side, representerer i bunn og grunn bare en visjonær med et ønske om å ha seg med så mange jenter som mulig.
American Swing er en temmelig ufarlig dokumentar om et ganske farlig tema for konservative amerikanere. Filmen er rik på arkivbilder som gjengir atmosfæren fra Plato’s Retreat på en ganske imponerende måte. Samtidig får vi intervjuer med sentrale aktører. Avslutningsvis sitter vi igjen med ekstra kunnskap om et tema – eller fenomen – som ikke nødvendigvis er en del av hverdagen for de fleste av oss.
Filmskaperne forsøker å skildre samfunnsdebatten som oppstår mellom filmens hovedpersoner og den sosiale makteliten, deriblant enkelte mediepersonligheter, men har så absolutt mer å gå på i forhold til den avskyen enkelte mennesker hadde til denne seksuelle frigjøringen. Kontroversene synliggjøres ikke godt nok, og da utelates et potensielt gjennomtrengende spenningsfelt fra filmens nerve.
Uansett er historien om swingerkulturens fremgang en interessant dokumentasjon på en bølge som definitivt ble temmet av 80-tallets Aidstrussel. Dokumentarfilmen er mer enn god nok for sitt virke.
Teknisk
Bildemessig pøses det på med arkivklipp. Alle klipp presenteres i 16:9 fullskjerm, noe det settes pris på. Det ser nemlig langt bedre ut enn svarte rammer over, under og på sidene som veksler mellom ulike klipp. Litt forstyrrende er det at bildekvaliteten på filmens originalfoto har et stygt filter over seg som nærmest gjør at pikslene blir synlige. Dette har dog ingenting med overføringen til DVD å gjøre.
Lyden kommer i Dolby Digital 2.0, noe som er mer enn nok.
Ekstramaterialet består av 27 minutter med intervjuklipp som ikke ble med i ferdigversjonen. Hvis du ikke føler at hovedfilmen ga deg nok informasjon om emnet kan du enkelt og greit høre mer her.