Utgivelsen: 
Tarzan and the Leopard Woman [To klassikere] (1946)
”What’s all this monkey business?”
Da var vi kommet til fjerde film i vårt Tarzan-maraton, og andrefilm ut på denne andreutgivelsen er Tarzans møte med leopardklanen.
Fotogalleri
Vesten harver over Afrika og kontinentets kultur som en orkan på amerikansk bebyggelse, og fra Zambesi (ja, de har faktisk oppkalt sin imaginære by etter en afrikansk elv) er de nå på veg til Bugandi. Kun én hindring står i vegen, og det er leopardklanen som ønsker det annerledes. De er glade i sin kultur, og ønsker ikke at sitt folk skal bli korrumpert av vesten, så ved å slakte alle felttog mellom Zambesi og Bugandi forkledd som leoparder holder de vesten borte.
Tarzan er den eneste som aner uråd da han ser at drapene ikke stemmer overens med hvordan en leopard angriper, men når ingen andre tror ham overlater han trusselen til dem den truer og drar hjem. Omveltningen kommer når det dukker opp leopardmenn som truer hans familie og andre uskyldige på hans eget hjemsted.
Neumanns første film om jungellegenden, ”Tarzan and the Amazons” (1945), var en liten opptur i forhold til de to foregående filmene (Tarzan Triumphs [1943] og Tarsan’s Desert Mystery [1943]), men denne gangen bommer Neumann fullstendig. Det kan virke som om han faktisk stjeler klipp fra Thieles filmer, samtidig som både klippingen og utsnittet ikke holder mål.
Angående klippingen så er den utrolig slitsom der det stresses mellom forskjellige bilder ved actionscener, og man mister fort både innlevelsesaspektet og actionsegmentet siden fokuset aldri blir rettet inn på det faktiske spenningselementet, men like mye på andre ting som tilskuernes reaksjoner.
Angående utsnittet så er det nesten konstant for nært inntil handlingen, slik at man mister overblikket. Man blir rett og slett presset opp i trynet på skuespillerne, og man føler hele tiden at noe mangler på sidene av bildet, eller at man rett og slett vil ha et bredere utsnitt for å få med seg mer handling.
Både handlingen og budskapet isolert sett er gode elementer ved filmen, men det blir rett og slett ikke utført filmatisk bra nok.
Teknisk
Som jeg nevnte tidligere så føltes bildet noe smalt, så man skulle tro at filmen har blitt klippet i kantene for å tilpasses 1.33:1-formatet, men dette er faktisk ikke tilfellet siden filmen originalt ble spilt inn i 1.37:1. Ikke store variasjonen med andre ord. Ellers er bildet bedre enn ved de tre tidligere nevnte Tarzan-filmene, men det er fortsatt ikke av veldig høy klasse.
Lyden er som tidligere i mono, og det merkes godt her. Det blir rett og slett veldig tamt og lite inspirerende. Filmen ble spilt inn i mono, så dette må naturligvis ta sin andel av skylden. Lyden gir uansett en viss distansefølelse som en halvplatt film ikke kan redde. Vi snakker her om en svak treer.
Ekstramaterialet må vi fortsatt se langt etter.