Andrew Dice Clay: No Apologies (1993)
Rompehumorens konge i fri dressur
Jeg innrømmer at jeg i min grønne ungdom har hørt på kassettopptak av Andrew Dice Clay live, og at jeg syntes hans grove humor var utrolig festlig. Jeg syns han er storartet i filmen "Ford Fairlane". Men liveshowet "No apologies" er ærlig talt ikke særlig morsomt.
Dice Clay er kjent for å være eksepsjonelt stygg i kjeften, og denne drøye timen er en leksjon i sensurert amerikansk vokabular, frekkheter og motbydeligheter der humoren sitter så langt nede i underbukseområdet at det lukter svidd. Tema er stort sett sex, kjønnsorganer og pupper, og selv om ingrediensene i og for seg iniviterer til morsomheter av ymse slag, blir det litt FOR ekstremt for undertegnede når Dice Clay får opptre usensurert.
På en måte har jeg sans for at noen FÅR LOV til å være så likefram som The Diceman, og i og for seg er det vel nesten en sunn reaksjon på et hyklersk amerikansk samfunn, men når dette er presentert som komedie venter jeg meg ærlig talt å le en del ganger underveis. Det har skjedd før, på standup-show, på kino, når jeg ser på andre filmer, men det skjedde bare en eller to ganger i selskap med Andrew Dice Clay, og det er for dårlig.
Jeg hadde ventet meg bedre, faktisk. Dette kan være den klassiske "sviktet av mine egne forventninger"-greia, eller for den saks skyld bruddet på "se ikke komedie alene"-regelen, men likevel: No Apologies holder ikke mål.
På den tekniske siden er det heller ikke mye å rope hurra for. Platen inneholder et remikset 5.1-lydspor som er så svimmelt at du raskt skrur av surroundeffekten (eller velger 2.0-lydsporet, som er bedre), og bildet er i TV-format 4:3 av rimelig god kvalitet. Ikke noe bonusmateriale å se her, og dermed er alt sagt om platen.
Andrew Dice Clay har i grunnen gitt meg nok av en advarsel med tittelen på platen: "no apologies". Okay, Diceman er den han er, og han driter i hva folk syns om ham så lenge han kan selge billetter og filmer. Så tar han seg vel heller ikke nær av at undertegnede mener denne platen helst bør forbigås i stillhet.
blog comments powered by Disqus