Kortspillfilmer er visst i vinden. Men selv vri-åtter er mer spennende enn dette sjelløse produktet.
Studenten Ben Campbell går på MIT, han har kommet inn på Harvard og han skal etter sigende ha en intelligens på geni-nivå. Derimot har han dårlig med penger, noe han trenger masse av for å ta plassen sin ved Harvard. Så han lar seg overtale til å bli med i en gruppe studenter som under matematikklærerens myndige oversyn bruker sine evner i matte og konsentrasjon til å gå løs på blackjack-bordene i Las Vegas. Dette åpner døren til et liv med glamour, penger, kvinner, alt den ressurssterke nerden har nektet seg selv.
På et merkelig vis kan det faktisk være underholdende med kortspill på film, enten det er pokerlaget på toget i The Sting, James Bond i storform mot Le Chifre eller en gruppe flinkis-studenter med kompliserte koder, som her. For å holde på interessen pøses det på med digitale effekter, heftige lydinntrykk og kvikke klipp, og det som skjer over den grønne filten fungerer aldeles utmerket.
Resten av filmen er derimot ufattelig kjedelig. Filmen bygger på en sann historie, men på ekte Hollywoodvis er det tilsatt en romanse, et par skurker og en slags motivasjonshistorie for hovedpersonen. Jim Sturgess, glimrende i Across the Universe, har den tvilsomme fornøyelsen å fremstille ham. Et stakkars vanlig geni som ikke har penger til å utdanne seg ved et av verdens beste læresteder... Å ta opp studielån og ta en utdannelse ved et vanlig universitet er åpenbart jevngodt med døden. Det er dette grusomme alternativet som skal få oss til å holde med ham, og ærlig talt klarte jeg ikke å engasjere meg det aller minste. Det hjalp ikke at ingen av de andre karakterene rundt ham har personlighet, noen replikker å snakke om eller noen forhistorie. Spe på med en kjærlighetshistorie som er like falsk og plastikkaktig som Las Vegas selv, men med mindre glitter og latter, hiv på en tåpelig skurkehistorie som ikke engang henger godt i hop og rund av med en stupid slutt mettet med ufrivillig komikk.
Ideen var ikke så dårlig, og det kunne kanskje blitt en finfin film om man hadde holdt seg til den basiske, sanne historien. Muligens spilt litt opp til lett komedie og gått for en høy coolhetsfaktor, noe i retning av Entourage-serien eller noe slikt. I stedet ble det dette nitriste, uinspirerte og verkende gammeldagse produktet som det bare er å holde seg unna.
Teknisk
Bilde og lyd er helt greit, uten å imponere. Kommentarsporet virker som et anstrengt pliktløp fra regissøren og de to produsentene, men det kan ha vært min helt subjektive opplevelse. De små bakomfilmene er bedre, særlig den som forklarer nøyaktig hva det er disse studentene gjør for å øke vinnersjansene. Det svinger faktisk mer av denne lille dokumentaren enn det gjør av filmen, noe som befester mitt inntrykk av at det hadde vært bedre å fortelle historien helt straight i stedet for å pakke den inn i klisjeer.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
