Holocaust sett gjennom øynene til en åtteåring er hva denne filmen har å by på. Noe seig til tider, men med mange gode øyeblikk.
Med en far i det øverste sjiktet av den tyske hæren under andre verdenskrig, har lille Bruno (Asa Butterfield) litt andre forutsetninger for å forstå hva som egentlig foregikk i Nazi-Tyskland. Det nærmest naive perspektivet utgjør egentlig en ganske original og interessant innfallsvinkel til den største skampletten i tysk historie.
Faren til Bruno blir satt til å styre en konsentrasjonsleir, og uten at den lille åtteåringen vet hva en konsentrasjonsleir er, både skaper han egne forestillinger om leiren, samt at han påvirkes av propaganda og den store misforståelsen av sin far som en stor, viktig og snill mann. Så møter han jøden Shmuel (Jack Scanlon) som sitter på den andre siden av gjerdet, og et lærerikt vennskap etableres.
Selv om filmen regelrett ses gjennom øynene til en åtteåring som er sønn av en tysk offiser, betyr ikke dette at filmen nødvendigvis har barn som sin største målgruppe. Til det går det litt for langsomt. Selve perspektivet på Holocaust med barneøyne bør være drivkraft nok til å se filmen, men etter hvert som den forløper seg med sin tilmålte lengde på halvannen time, er det ikke til å komme unna at originaliteten ser best ut på skissenivå, for det er for få overraskelser i fortellingen.
Ikke før mot slutten merker vi en tendens mot noe stort. Og slutten er god! Og modig! Her utnyttes det naive så godt det bare kan, i denne litt uvanlige Holocaust-skildringen. En stor årsak til dette er det båndet vi som tilskuere skaper til hovedpersonen, men også det broderlige som forener våre to åtteåringer; mye takket være glimrende barneskuespillere.
Noe sier meg at Asa Butterfield, med litt flaks og hardt arbeid kan nå langt om han velger å satse på en skuespillerkarriere. Talentet er der, men det er litt tidlig å si om det har potensial til å utfolde seg til noe virkelig stort.
Teknisk
The Boy in the Striped Pyjamas kommer i en god pakke. Bildet får vi upåklagelig i 16:9 fullskjerm. Lyden i Dolby Digital 5.1 holder et godt nivå for en dramafilm. Det meste av lyden er konsentrert foran, men vet et par tilfeller utnyttes formatet til fulle.
Det beste innslaget blant ekstramaterialet er en bakomfilm på omtrent 20 minutter som forteller ganske greit om produksjonen. I tillegg finner vi slettede scener på menyen, samt et kommentarspor.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
