Utgivelsen: 
Nyeste anmeldelser på groove.no:
The Oxford Murders (2008)
Frodo løser matematikkgåter
Alex de la Iglesia lager thriller for Mensa-medlemmer. Med seg på laget har han Elijah Wood, John Hurt og en snacksy dame ved navn Leonor Watling.
Når anslaget til en film kaster deg tilbake til ufrivillige forelesninger i ex.phil og ex.fac, da vet du at de neste timene enten kretser rundt høye tanker på et imponerende filosofisk nivå, eller tvinger seg inn i et hjørne hvor kaosteori utgjør et bedre sammenligningsgrunnlag. The Oxford Murders imponerer således ikke og ender opp på skalaen sammen med andre middelmådige filmer som forsøker å fremstå like intelligent, men som faller av lasset i god tid før den etterlengtede plottvisten avsløres.
Martin (Elijah Wood) kommer til Oxford som en uhyre intelligent utvekslingsstudent fra USA. Han tror på tallene og at alt skjer med forutsigbar presisjon. Hvis man bare tenker klart nok kan logikk forklare det meste, selv de perfekte mordene som studenten plutselig blir involvert i. Sammen med professor og mentor Arthur Seldom (John Hurt) blir Martin nødt til å løse kryptiske symbolkoder for å kunne forutsi det neste trekket til en tenkende seriemorder.
Man konstaterer raskt at filmen roter seg bort i sin egen logikk og oppfattes til slutt ikke særlig skarpere enn for eksempel Urban Legend. Og hadde vel filmen rettet seg mot samme målgruppe som sistnevnte, kunne man til nød ha akseptert og tilgitt, men i stor grad legger filmskaperne seg på et utgangspunkt som enten krever medlemskap i Mensa eller universitetsutdanning for at utbyttet skal bli noe særlig.
Årsaken til at filmen fremstår rotete ligger kanskje først og fremst i erkjennelsen av at vi aldri får tid til å utforske gåtene. Kan det ha eksistert materiale til å lage en lengre film? Nå kastes i hvert fall det narrative innholdet etter oss, og jeg har klare mistanker om at noen har vært på plass med klippesaksa, for følelsen av at noe mangler er ganske stor.
Bruken av symboler kunne et øyeblikk minne om Da Vinci-koden, men sammenligningen faller raskt i grus. Fellesnevneren ligger i symbolbruken og det faktum at vi ikke får tid nok og informasjon nok, samt at boka sannsynligvis var mange hakk bedre (noe som i hvert fall er konklusjonen i forhold til historien om Robert Langdon). Nei, at Frodo løser matematikkgåter faller ikke helt i smak. Prøv heller boka. Jeg vedder en tier på at den er bedre.
Teknisk
Ikke uventet portretteres universitetsmiljøet i Oxford med en kjølig fargepallett i beste Varg Veum-stil. Det fungerer greit, men overrasker ikke. Utsnittet får vi i 16:9 letterbox (2.35:1). Lyden følger også en god standard i Dolby Digital 5.1. Ekstramateriale er ikke til stede.
blog comments powered by Disqus