Utgivelsen: 
The Fall (2006)
Perfeksjonisme
Et nytt estetisk mesterverk fra Tarsem Singh.
Se filmklipp
Fotogalleri
Tarsem Singh er på god veg opp til høyden blant filmskapere som Quentin Tarantino og Coen-brødrene; karer det alltid ligger skyhøye forventninger til, og som nesten alltid innfrir kravene. Med ”The Fall” er Tarsem ute med sin andre film, og til tross for få titler på kappen så viser han en styrke man sjeldent finner fra registolen.
Tarsems første film, ”The Cell” (2000), var til tross for noen svakheter en særdeles sterk debut som vitnet om regissørens makeløse estetiske sans. Dette viderefører han i ”The Fall”, og de slående komposisjonene og den vakre fargebruken fra ”The Cell” videreføres her til det perfekte. Likheten til de estetisk vakre (nyere) samuraifilmene fra Asia er innlysende, men Tarsem overdriver aldri i den grad hvor estetikk overgår historien.
Handlingen er lagt til et sykehus på tidlig 1900-tallet, hvor vi møter den sengeliggende stuntmannen Roy (Lee Pace) og en fantasifull liten pike ved navn Alexandria. Alexandria farter rundt på sykehusområdet, og en dag finner hun Roy, en deprimert mann som etter et mislykket stunt har blitt lam og som sørger over sin store kjærlighet som tok av sted med filmens hovedrolleinnehaver.
Roy forteller Alexandria en historie som bergtar henne fullstendig, og når Roy innser at den lille jenta gjør alt for at han skal fortsette sin eventyrlige historie ser han sitt snitt til å bruke hennes hengivenhet til å skaffe seg de medisinene som kan sette en stopper for kjærlighetssorgen.
Det er en veldig vakker historie som her fortelles, men det er Sings evne til å utnytte farge- og bildekomposisjoner som virkelig imponerer. Dette er så inntagende at du blir sittende målløs, og det er en nesten religiøs følelse å se hvordan denne rørende historien utvikler seg, med skuespillprestasjoner på et særdeles høyt nivå. Catinca Untaru som spiller Alexandria er den som kanskje imponerer mest, der hun med sjarme og troverdighet evner å gjengi sin karakter på et vis jeg aldri har sett maken til fra et barn.
En viktig del av filmen er den utrolig vakre musikken, som alene kunne vært nok til å produsere en klump i halsen. Musikken er komponert av fransk/indiske Krishna Levy.
Hvis jeg skulle kritisere noe så måtte det være den noe lange avslutningen på Roy og Alexandrias historie, samt bruken av voice-over ved slutten, men jeg kan ikke på harde livet påstå at dette hadde noen negativ innvirkning på filmens ellers perfeksjonerte stil.
Teknisk
Et problem ved denne utgivelsen er at ved de første fem minuttene høres det ut som om DVD-spilleren har tenkt å lette når den spiller av. Jeg har aldri hørt maken til støy, men den forsvinner gradvis, og ca. fem minutter ut i filmen fungerer alt normalt. Scanbox (distributøren) kan informere om at deler av produksjonen har hatt dette problemet (spesielt på PS3), men at denne feilen nå er rettet opp. Med andre ord så skal ikke det nye opptrykket av filmen inneha denne feilen (men det kan være greit å forhøre seg i butikken om hvilken kopi de selger hvis du mistenker at de ikke har rukket å bytte ut).
Bildet er av strålende kvalitet, og de vakre bildene blomstrer på skjermen som et fargesprakende paradis. Formatet er anamorf widescreen, 1.85:1.
Lyden er også knallgod, hvor dialog, lydeffekter og musikk kommer godt til rette. Du kan velge mellom DD 5.1 og DTS.
Det er lagt til to minidokumentarer og noen slette scener. Til sammen ender det opp på omtrent en time, men det jeg virkelig savner er en voice over som forklarer i de to dokumentarene. Det blir litt i drøyeste laget når man ikke får noe informasjon foruten at man får være med som en observerer til filminnspillingen, og når det som blir sagt av de foran kameraet ikke er tekstet.
Artige historier som at Lee Pace under hele innspillingen av filmen tok på seg rollen som rullestolbruker for å skape et troverdig inntrykk for de andre på settet, og først etter at filmen var ferdiginnspilt sto frem og sa at han kunne gå, eller at det tok fire år å spille inn filmen, og at det skjedde i 18 land er elementer det ikke burde vært vanskelig å legge til i dokumentarene.
blog comments powered by Disqus