Enemies Closer (2013)

Uinspirert og intetsigende action uten hverken hjerne eller sjel

Etter denne filmen bør man spørre seg om ikke Jean Claude Van Damme snart bør vurdere AFP.

Av Tor Martin ÅrsethFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook23.08.14

Fotogalleri

Mange ganger er det en innfløkt oppgave å redegjøre for innholdet i en film. Med Enemies Closer er det en særdeles enkel oppgave. Et smuglerfly lastet med heroin styrter utenfor en øy i Canada, og en gjeng skurker prøver å få dette tilbake – noe skogsbetjenten på øya selvfølgelig vil sette en stopper for. I grove trekk er dette hele filmen summert over to linjer. Med andre ord er action hovedpoenget, ikke det å fortelle en intrikat eller original historie. Filmens skurk spilles av legendariske Jean Claude Van Damme, og det må være lov å si at forventningene automatisk skrus noe ned. Enemies Closer er på alle måter en klassisk b-film, og den legger aldri skjul på det heller. Like fullt blir dette noen traurige minutter foran skjermen, og de minneverdige øyeblikkene uteblir totalt.

Som nevnt er filmens historie usannsynlig tynn suppe – full av usannsynligheter og overtydelig spill og frampek. På et tidligere tidspunkt hadde Van Damme en viss anerkjennelse og autoritet som hardtslående actionskuespiller, men man må vel kunne si at han nå fremstår mer som en morsom anekdote, snarere enn en legende. I denne filmen kommer han uansett ikke til sin rett. Karakteren hans er full av håpløst sammensatte trekk, og han er en slags miljøvernsmugler som er veganer – hvis store glede er å finne viltvoksende bær som kan fortæres under jakten på filmens helter. Det ser også ut som han har lånt parykken til en gammel dame, og i det hele tatt er han en usannsynlig og tåpelig karakter det er vanskelig å tro på. Hvorvidt filmskaperne har forsøkt å gjøre dette til en comic relief er vanskelig å si, men det fungerer uansett ikke.

Til tross for at noen av folkene bak filmen er halvkjente og har fine meritter fra tidligere, kommer man ikke unna at dette er en produksjon uten sjel og egen identitet. Man bruker en gammel formel som man er svært motvillig til å gjøre noe som helst spennende med. Alle hendelsene er forutsigbare, og man gjennomskuer hendelsesforløpet hele veien. Snarveiene og de komiske tilfeldighetene som driver historien videre er katastrofale. Dette vil dog ikke alltid bli et problem hvis man lager flotte actionscener. Det har man heller ikke klart. Sett bort fra noen sekunder i anslaget, er alle actionsekvensene kjedelige og uinspirert filmet.

Enemies Closer blir aldri noe mer enn et komisk forsøk på å lage b-film skodd over samme lest som kultfilmene fra 80- og 90-tallet. Dårlig manus, casting og dertilhørende skuespill, og teknisk utførelse gjør det umulig for filmen å heve seg over det absolutte lavmål noen gang. Er man ute etter harry-action bør man heller lete blant de gamle klassikerne hvor man faktisk kan finne noe som er verdt å se.

Teknisk
Lyden bærer preg av å være dårlig mikset, da den er skarp og uten noe fylde. Bildet er skarpt, men fargegjengivelsen er grusom. Ofte er fargene veldig unaturlige, blant annet kan flammer observeres som blå, før de i et annet klipp har sin egentlige farge. Bonus består av bilder og trailer – med andre ord er det ikke noe bonus.